REISEBREV 43


THAILAND



Julen er tilbakelagt og mens vi nå skriver 2010 skriver de her i Thailand 2553. Som forventet har vi hatt mye hygge sammen med gode seilvenner og - pinnekjøttet smakte himmelsk. Deilig var det også med gløgg, risengrynsgrøt, pepperkaker, sild, akevitt, lammelår, laks, vin, reker, spekeskinke, cocktails, kyllinggryte, champagne… Vi har så absolutt ikke manglet noe i form av verken mat, drikke eller selskapelighet. Til og med en norsk julenisse kom innom med pakker til alle. En jul i varmen går så absolutt an!

Endelig kom dagen da Geir var på plass i Pomona og nå motorseiler vi rundt i bukta Phang Nga, øst for Phuket. Ikke noe annet sted i verden har vi sett en natur som denne. Huler og overheng med stalaktitter i dramatiske formasjoner, høye søyleformede fjell av kalkstein, kritthvite sandstrender, irrgrønn vegetasjon og bratte fjellsider i svart, hvitt og sterke rustfarger gjør at dette er et fantastisk vakkert og spennende område å bevege seg i. Lokale fiskere er rundt oss på alle kanter, ellers så er vi stort sett alene når vi ankrer opp i en eller annen vakker bukt for natten. Vannet har dårlig sikt og her er de største manetene vi noen gang har sett, så hovedaktiviteten er - kos om bord. 

Etter tre uker med ganske så late og veldig så gode dager, var det tid for Geir til å pakke seg ut. Så alt for fort som tiden var gått. 

For oss har det ikke bare vært avskjed med Geir. Langturseilermiljøet er preget av stadige gjensyn og avskjeder. Mange av våre venner har nå lagt i vei mot Maldivene, Rødehavet og Suezkanalen. Hvis alt går etter planen er de i Middelhavet allerede på forsommeren. To andre vennebåter, Ventana og Empire, reiser i løpet av kort tid til de fantastiske Chagos øyene for så å passere Madagaskar på vei til Sør-Afrika, hvor de kommer frem en tid før jul. Denne lange ruta hjem har vært vår plan helt frem til disse dager. Nå kjenner vi oss veldig usikre på hva vi kommer til å velge som vår vei hjem. Piratvirksomheten er dessverre aktiv når det gjelder begge rutene. Forhåpentligvis vil dette se bedre ut til neste år. 

I tillegg til de tre nordiske båtene Margarita fra Danmark, Roxy fra Sverige og Scorpio fra Finland er det flere kjente som blir her i Thailand sammen med oss dette året. De fleste benytter anledningen til å gjøre omfattende arbeid på båten. Her er det egentlig for varmt for slikt, men teak er billig sammenlignet med hjemme og vi kjøper oss rimelig og god arbeidskraft til de tyngste jobbene.

Men, før vi skal til på denne sjauen er vi heldige å få nok et besøk hjemmefra. Om få dager skal vi ta imot Eva og Kjell, som skal være med oss i tre uker.

Vi ligger for anker i Nai Harn, hjemmebukta vår her i Phuket. På land er det et par hoteller, en lang hvit puddersandstrand med masse solstoler og parasoller, noen restauranter, noen massasjesteder og noen få små butikker. Kjente og ukjente seilbåter kommer og går. Et rolig og godt sted å være. 

Klokken er 22:15, kjøttgryta står og koker seg mør, sengen er oppredd, Pomona er ren og på strekk, bilen er leid, Vegar er på sykehuset og jeg skal snart forsøke å sove mens tusen tanker svirrer rundt i hodet. I hvert fall må vi være på flyplassen klokken 19 i morgen og kjenne på den varme og nære klemmen fra gode, gamle venner fra Norge.

Vegar har fått diagnosen dengi (dengue?) feber og holder til på Bangkok Hospital her i Phuket. Jeg styrer på for å gjøre Pomona klar for besøk langveis fra. Heldigvis var Vegar i veldig mye bedre form i kveld, etter hvile og febernedsettende medisiner. Vegar vil gjerne ikke være ved å feile noe, så da han, uten oppfordring, satte seg i en rullestol og lot seg føre til en sykeseng, skjønte jeg at dette var noe som ikke var til å spøke med.

Det private sykehuset har enerom med tv, bad, terrasse og sovesofa til pårørende for 10.000 baht hvis forsikringen betaler og for 3.900 baht hvis man ikke har forsikring!

På sykehus med dengi feber! Og i morgen ankommer Eva og Kjell fra Norge!

I mail som kom til oss i kveld fikk vi nytt om dødsfall, om babyer som utvikler seg som normalt, om prestasjoner, om nederlag, om utilstrekkelighet, om seier, om følelser, om tanker… Livet tikker av gårde med alle sine valører uansett hva man velger å gjøre.

Og så kom de, Eva og Kjell. Min barndoms venninne som ventet på meg hver eneste morgen i 9 år for at vi skulle gå sammen til skolen! 

Den første uken gikk med til sykehusbesøk, rolige timer om bord og turer på land. Det tok tid før Vegar ble bra nok til å bli friskmeldt og skrevet ut av sykehuset. Den kritiske fasen var ikke over før etter at feberen hadde gitt seg. Tilstanden kan utvikle seg til å bli livstruende, men heldigvis gikk det ikke så langt med Vegar. En skummel sykdom som starter med et lite myggestikk.

Nok en gang ble det øyhopping på oss. Noe lengre syd i bukta denne gangen, så vi fikk blant annet med oss de kjente Phi Phi øyene som var fullstendig overfylte av turister og den mindre kjente øya Koh Rok Nok som i tillegg til å være vakker og nesten fri for turister kunne by på klart vann og flotte snorklingsområder. Mens vi stadig fikk meldinger om snø og kulde hjemme, hadde vi sol og jevn temperatur på rundt 30+ hver dag. Bare vinden varierte noe i styrke.

Og så kom dagen for enda en avskjed. Vi kjenner oss erfarne på akkurat dette, men aldri blir det en hverdagslig ting. Den opprivende følelsen er vond. 

I det vi svinger bortom båten Empire for å ta en endelig avskjed for denne gang, sitter Eivind klar med sin trompet og spiller ”Ja vi elsker” for oss. Det ble en overraskende og høytidsstemt stund med tårer i fritt fall! Så legger vi hjemmebukta Nai Harn bak oss og styrer mot Boat Lagoon Marina. Her skal Pomona få en omfattende ansiktsløfting og hun skal ligge på land å tørke i mange, mange måneder.

Pomona har fått godt stell så langt på turen. Vegar, som står for det meste av vedlikeholdet, har jobbet jevnt og trutt i alle disse år. Likevel, Pomona kjennes nå som et pengesluk. Vi vil ikke la henne forfalle, men skal vi virkelig måtte ut med så mye penger? Med sol og salt over så lang tid blir slitasjen stor. Og motoren stoppet på vei inn til marinaen slik at vi måtte taues den siste biten. Forhåpentligvis bare litt rusk i systemet, men kanskje er det noe langt mer alvorlig? 

Firmaet til svenske Mike er noe dyrere enn de andre firmaene, men han bedyrer at han har høyere kvalitet på både materialer og utførelse. I tillegg forstår han hva vi sier, i motsetning til thaiene som smiler og sier yes til alt. Da vi skulle ringe et annet firma ble ikke telefonen besvart med annet enn en automatisk thaistemme. Da vi isteden skulle sende en e-mail til adressen som sto på kortet, fikk vi beskjed om at adressen ikke eksisterte. Jo, vi er trygge på at vi har valgt riktig firma!

Å jobbe på Pomona betyr å jobbe i over 40 graders varme. Vi leier kjøleanlegg slik at vi selv (les for det meste Vegar!) kan gjøre den omfattende pusse- og lakkjobben inne Vi leier et lagerrom hvor vi må lagre alt som er innvendig i båten. Vi bor på et rom i marinaen med god seng, bad, tv, kjøleskap og et kjøleanlegg som må slite for å holde romtemperaturen nede på 27 grader. I havna er det masse flotte båter, på området er det rent og pent, her er noen få restauranter og her er et flott svømmebasseng. Skal vi leie bil, koster det oss kr 200 pr dag og leie av skuter koster kr 30 pr dag. Vi må ut av landet i noen dager for å få nytt visum, ellers så er tanken å stort sett være i marinaen og jobbe fremover. Med tiden vil vi kanskje se mer av Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam eller kanskje India og Nepal? Kostnaden på flybillettene til Air Asia mellom landene her er utrolig billige og landene er også utrolig billige å oppholde seg i, så egentlig er det fritt frem for både store og små ønsker sånn sett. Eller kanskje vi tar en tur hjem?

Om vel en måneds tid kommer neste reisebrev. Da vil nok planene være klare. 




Vegar og Lisbeth
Mars, 2010

Copyright Lisbeth Haugan & Vegar Bjøranger - post@seilturen.no