+ Forsiden
+ Oss ombord
+ Reiserute
+ Reisebrev
+ Båten
+ Forberedelser
+ Bildearkiv

NAMIBIA III OG ST. HELENA
21.mars er Namibias selvstendighetsdag og vi ble invitert med på feiring. Liz og Cees, et engelsk/nederlandsk par som flyttet hit for 40 år siden, tar stadig hyggelige initiativ overfor oss. Det ble en tur i ørkenen sammen med deres venner i 4 andre fulle biler, lunch på en restaurant i en oase, kjøretur nedover et knusktørt elveleie som i fjor flommet over sine bredder og som har ruiner etter en gammel tysk bosetting (så øde og så tørt!), tyske kaker og god kaffe på kafè i byen Swakopmund, hjem på drink til de vi satt på med (et nederlandsk par på 70 år som flyttet hit for 17 år siden) og skyss tilbake til seilklubben. Vi møter så veldig mange hyggelige og gjestfrie mennesker på vår vei. Vi håper virkelig turistene i Norge sier det samme. Det betyr så mye hvordan lokalbefolkningen tar imot en. 



Avskjedslunch for våre seilvenner Toya og Steven ble vi også invitert med på. De kom hjem i noen få dager for å hilse på familie og venner før de flyr til Australia hvor de har takket ja til et tilbud om å seile en 20 meter lang katamaran til USA. Eieren, som bor i Singapore, vil komme om bord av og til, ellers så er båten deres ansvar, til deres disposisjon og gir dem god lønn. Deres egen katamaran på 10 meter, ligger og venter på dem i Thailand. Plutselig tar livet en ny vending. En ny og uventet mulighet byr seg. For dem, som det vel ville vært for de fleste, er det både skummelt og veldig spennende. ”Frykt er midlertidig – anger er for alltid!” Det skal bli gøy å følge med fra sidelinjen.

Cees tok oss med på en biltur utover den 1 mil lange sandstripen som danner den svære lagunen og den naturlige havnen her i Walvis Bay. Walvis betyr hval og navnet har sitt opphav i den omfattende hvalfangsten som foregikk her for mange år siden. Mang en norsk hvalskute var jevnlig her den gangen. Stedet er også kjent for alle sine fugler og for tidligere eksport av guano. 70.000 flamingoer pleier å være her på denne tiden av året, men i år er de av en eller annen grunn ikke kommet. Tusenvis av sel, så mange at de små som ikke vokser opp, men som råtner i sanden, også var en betydelig mengde. Vi kjørte gjennom store områder med saltkrystaller, et dekke hvitt som nysnø og vi kjørte i kilometer etter kilometer på stranden, med havet og bølgebruset rett ved siden av. 

Ellers så er det klabb og babb med satellittelefonen som gjør at vi fortsatt er her. Et godt råd til seilere er å aldri kjøpe en Inmarsat telefon. Den er god som telefon og forholdsvis rimelig i bruk, men den fungerer for dårlig som mottaker av skriftlig materiale som værmeldinger og mailskriving. Kjøp Iridium! Billigere i innkjøp, dyrere i bruk og - den funker.

Noe av ventetiden blir som alltid benyttet til vedlikehold. Reparere motorvifta, skifte anode på propellakselen, bytte gir-, catpumpe- og motorolje, ny propell på jollemotoren… Jeg forundrer meg stadig over den ustoppelige mengden med ting og tang som venter på oppmerksomhet og en hjelpende hånd med verktøy. Denne turen hadde bare ikke vart mulig å gjennomføre uten en kyndig altmuligmann om bord.

………………………..

Det ble 1.april før vi endelig kom oss av gårde. Vår Inmarsat telefon er sendt tilbake til Mauritius og vi har fått en ny Iridium med antenne i bytte. Klokken 12 satte vi seil og vinket farvel til våre nye venner som hadde møtt opp på brygga. På samme tidspunkt står Birger og Bjørg i kø på Gardermoen. Om noen timer er de i Kina. Om rundt 10 døgn er vi på St.Helena!

Raggsokker, stillongs, fleece, vindtett og skjerf. Sommer i sydlige Afrika! Solen ser vi når vi er mellom områdene med tett tåke. Vi holder god utkikk for her er en del båter og sikten er elendig. Heldigvis ser vi det meste på radar og AIS, heldigvis er det seilvind så vi kan høre om vi nærmer oss andres motordur og heldigvis beveger vi oss sakte men sikkert ut av tåkehavet og mot varmere vær. 

DAG 2 - 2.april
Den umiddelbare fortsettelsen ble nok ikke som du tenkte Lisbeth. Vi kom riktignok ut av tåkehavet, men så løyet vinden og vi startet motoren fordi seilene slo og båten rulla. Vi har bare diesel til ca.10 døgn for motor og da vi planlegger å gå direkte til Azorene fra St. Helena må vi være forsiktige med dieselforbruket. Vi vil helst unngå å stoppe på Kapp Verde for å etterfylle diesel. Vi må påregne noen dagers motorkjøring både i stillebeltet rundt ekvator og inn mot Azorene.

Mange har ”sittet fast” på dette strekket før oss, men vi vil ikke ligge og drive rundt i dagevis, tomme for drivstoff, når målet er like der borte. Jeg minnes damen vi traff i Hout Bay i Sør-Afrika som seilte solo samme rute som vi gjør nå. Hun brukte 95 døgn. Ble liggende lenge å drive i stilla utenfor Azorene. Hun hadde riktignok ikke motor, men det har heller ikke vi hvis vi ikke har diesel.

Vi holdt det gående i noen timer før vi tok til vettet og slo av motoren. Nå ligger vi her og ruller fra side til side i en dønning på et par meter. En trøst er det at strømmen tar oss rett vei med omlag 0,5 knop. Får vi ikke vind vil vi bruke 98 døgn dersom strømmen skal ta oss hele veien til St. Helena.

Midt på dagen fikk vi seilbar vind igjen og etter hvert kom det fart i båten. 

Obs kl 1200

Utseilt fra Walvis Bay (24 timer) : 60 Nautiske mil
Gjennomsnitts fart : 2.5 Knop
Avstand til St. Helena : 1.158 Nautiske mil 

DAG 3 – 3.april
Klokka var akkurat passert midnatt da vinden plutselig dreide nesten 90 grader og døde ut i løpet av kort tid. Merkelig! Ruller inn genoaen og legger ut storseilet mot styrbord. Svak vind kommer rett aktenfra. Båten ruller ubehagelig og storseilet slår. Strømmen har øket til 2,5 knop så totalt gjør vi 3,6 i riktig retning.

Noen mil unna sliter et seismisk fartøy med et slep på 6 nautiske mil og med to nærgående trålere. En kaptein snakker så dårlig engelsk at han har vankelig for å forstå faren. Den andre båten svarer ikke på anrop. Med et så langt slep kan han ikke styre unna trålerne. Ikke rart mannen høres stressa ut.

4 timers søvn fikk jeg før den ubehagelige rullingen og lyden av seil som slår vekket meg. En kopp kaffe og jeg er klar for vakt. Vegar sovnet raskt. Ute er det stjerneklart og en nesten full måne som legger igjen et skinn av sølv i vannflaten. Vakkert, men jeg har ikke mye glede av det. Det er for kaldt å være ute. Jeg lukker meg inne, tar på fleece, setter på klokka som skal varsle for sjekk av kurs, seil og andre båter hvert kvarter og finner frem boka.

Ved soloppgang kom det litt vind igjen. Nok til at genoaen står. Vi ruller av gårde i 4 knop.

Obs kl 1200

Utseilt fra Walvis Bay : 163 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 101 Nautiske mil
Motortimer : 1 Time
Gjennomsnitts fart : 4.2 Knop
Avstand til St. Helena : 1.055 Nautiske mil

Ut over ettermiddagen fikk vi over 20 knop så vi tok to rev i storseilet og rullet litt inn på genoaen. Det ble roligere. Likevel har vi gjort mellom 5 og 7 knop.

Ganske stor trafikk på radioen og vi har en del båter rundt oss.

I dag er det Vegars deilige kjøttkaker med tyttebær, kålstuing og poteter til middag. I går var det biff med grønnsakmos. Dagen før var det kyllingwok. Vi har det ikke så verst her ute på havet! Enda har vi flere kjøttmiddager i kjøleboksen, så fisken skal få fred i noen dager til. 

DAG 4 – 4.april
Jeg tok over vakta klokken 0130. Nå er det 6 timer senere og jeg håper Vegar våkner snart. Vil gjerne klare å holde til han våkner av seg selv. Smådubber på 15 minutter hjelper meg å holde ut. Vinden har vært stabil og vi har holdt rundt 6-7knop hele natten. Vindroret Godtfred, Pomonas aller flittigste mannskap, har jobbet jevnt og trutt. Radaren ”ser” 36 nautiske mil, men ingen båter i sikte.

Obs kl 1200
Utseilt fra Walvis Bay : 315 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 152 Nautiske mil
Motortimer : 1 Time
Gjennomsnitts fart : 6.3 Knop
Avstand til St. Helena : 915 Nautiske mil

Taco til middag. Ingen tegn til skjørbuk.

Dag 5 – 5.april
Vi har akkurat passert midnatt og holder god fart. Sjøen har bygget seg opp noe så vi får god fart ned i bølgedalen. Leste akkurat 10 knop. Gjennomsnittet ligger nok på litt over 7 knop og det inkluderer en knop medstrøm. Selv med denne farta er det ganske rolig i båten så vi lar det gå som det gjør.

Månen er nede og skyene har tatt over. Ute er det svart som i en sekk. Men snart kommer dagen. Da er det ikke lenge til Vegar sin vakt og min tur til å sove. Vi har kommet inn i en rutine nå. Vaktene går greit. Skulle bare ønske sjøen roet seg. Vi har hørt om silkeseilas på denne strekningen fra så mange, så disse urolige forholdene svarer ikke til forventningene. 

Obs kl 1200
Utseilt fra Walvis Bay : 477 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 162 Nautiske mil
Motortimer : 0 Time
Gjennomsnitts fart : 6.8 Knop
Avstand til St. Helena : 772 Nautiske mil

I dag er det indrefilet på menyen igjen. Vi holder da stilen!

Ut over dagen løyet vinden og sjøen har lagt seg. Det har også blitt betydelig varmere. Ja, faktisk så varmt at Lisbeth ville ha på litt vifte i det hun la seg, for å kjøle litt ned. Det er heller ikke ubehagelig å stå på dekket i vinden nå kl 2200, i bare T-skjorte.

DAG 6 – 6.april
Over 5000 meter under kjølen. Havet blir sjelden dypere enn det. Og om noen dager vil vi se St. Helena stikke opp fra dypet. En øy, bare tre ganger så stor som Tjøme, som ligger helt alene i det store havet. Den nærmeste øya, Ascension, ligger 5-6 døgns seilas unna. Mange blir betatt av denne lille øya med de vennlige menneskene. Elin og Mads skriver at øya er en perle. Eivind skriver at han er fristet til å bosette seg der. Toya og Steven, som seilte fra Namibia for 9 år siden og som hadde sitt første stopp på sin jordomseiling her, sier ”you’ll love it” og anbefaler verdens beste fiskekaker som lages der. Det skal nok bli et hyggelig sted å besøke.

Obs kl 1200
Utseilt fra Walvis Bay : 609 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 132 Nautiske mil
Motortimer : 1.4 Timer
Gjennomsnitts fart : 5.5 Knop
Avstand til St. Helena : 643 Nautiske mil

Dette var første dag vi kunne sitte ute og nyte vinden stryke over naken hud. Det er lenge siden sist og opplevelsen er en ren nytelse. Turens første dusj, fotpleie og hårklipp nøt vi også, så nå er vi klare for påske!

Og nå er vi halvveis til St. Helena!

På en rolig kveldsvakt kommer det mange tanker. Så mange handler om det å komme hjem. ”Å bli gammel er ikke for pyser”, hørte jeg akkurat fra en vakker dame med masse livsgnist på 70 år. Det er mye ved det å bli eldre som jeg føler vanskelig å akseptere. Det å kjenne meg yngre enn og litt fremmed for den personen jeg ser i speilet, for eksempel. Men det å akseptere, det å være fornøyd med det en har, er vel en viktig nøkkel til å kunne trives i livet. Vektlegge ting som dreier seg om helt andre verdier. Verdier som gir meg en mye større trivsel enn fokus på det ytre. For meg har et slikt fokus kommet mer naturlig på denne turen enn hva det gjør hjemme. Dessverre blir jeg påvirket av all reklamen som handler om å ha så pene kropper som mulig, de stiligste klær som må byttes ut i henhold til siste mote, så rynkefrie ansikter som mulig, alltid velstelt hår hvor det grå må skjules hvis ikke moten fra tid til annen sier noe annet, flotte hus med trendy innredning - ja alt det som vårt samfunn sier, og det med store bokstaver, er viktig for å være lykkelig. Jeg håper bare jeg vil finne meg en plass i samfunnet hvor jeg klarer å sette nok fokus på fritid, natur, alenetid og samvær med gode mennesker. At jeg klarer å ikke bli sittende fast i tidsklemma som for meg skaper negativt stress og mistrivsel. Med full jobb skal det kanskje godt gjøres?

Det er mye ved det å komme hjem som jeg gleder meg til. Mest av alt det å igjen lage et trivelig hjem hvor vi kan hygge oss sammen med de menneskene som er viktige i våre liv og som vi har sett så alt for lite til de siste årene.

Hei, kort innpå!!!

Dette ble da veldig dypt Lisbeth. Jeg vil bare si at i dag har vi hatt riktig gode pølser med grønnsakspurè til middag, og alt var helt ferskt fra Namibia. 

DAG 7 – 7.april
I løpet av natten har det landet 9 små flyvefisk på dekk. For små til å brukes og selv de større er ingen favoritt på grunn av alle bena, selv om smaken er god. Men kanskje i dag vil vi få turens første fisk, som vi kan ha til middag på selve påskeaften? Hvis ikke blir det pølser igjen. Det siste vi har av fersk medbrakt middagsmat. Uansett har vi fjordårets påskeegg med nytt fyll å kose oss med. Og kanskje en dråpe aquavit hvis været tillater det.

Obs kl 1200
Utseilt fra Walvis Bay : 746 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 137 Nautiske mil
Motortimer : 1.6 Timer
Gjennomsnitts fart : 5.7 Knop
Avstand til St. Helena : 513 Nautiske mil

Menyen var noe uklar en tid, men da ferskfisken uteble og lam ikke var å skaffe, ble det deilige pølser med grønnsakspurè og gratinerte poteter (stekt i kjele, steikovnen virker ikke). Og været tillot både øl og to dråper aquavit. Til dessert ble det servert kaffe og hermetiske aprikoser med pisket krem. Slå den! Mens vi likevel holder på med denne gourmet greia kan jeg anbefale Lisbeth’s brød stekt i kjele. Det smaker fantastisk.

DAG 8 – 8.april
Ingen fisk på kroken, ingen fugler rundt oss, ingen delfiner som kommer bortom, ingen båter å se og ingen lyd på VHF radioen. Her er vi alene!

Natten har vært overskyet med vind opp til 25 knop. Vi har spridde seil og gynger så det holder. Det skal godt gjøres å finne en behagelig stilling under slike forhold og jeg blir irritert på ubehaget. Jeg har mindre toleranse for slikt nå enn tidligere.

Obs kl 1200
Utseilt fra Walvis Bay : 894 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 148 Nautiske mil
Motortimer : 1.7 Timer
Gjennomsnitts fart : 6.2Knop
Avstand til St. Helena : 375 Nautiske mil

Vi har gynget oss gjennom dagen også.

Og middagen smakte fortreffelig. I dag hadde vi restemat - kjøttkaker med kålstuing og kokte poteter. Etterpå trakk vi ut i cockpiten med et lite glass rødvin i hånden, hvorpå vi vugget oss inn i solnedgangen sammen. Her manglet bare elgen!

Ca kl 1800 passerte vi null meridianen som går igjennom Greenwich. Nå er vi igjen på den vestlige halvkule. 

DAG 9 – 9.april
Vi spiser, sover, leser og vi leser, sover, spiser. Det skal bli godt å røre litt på seg når vi kommer frem.

Natten har vært overskyet med regn- og vindbyger. Litt jobbing med seil ellers bare utkikk.

Obs kl 1200
Utseilt fra Walvis Bay : 1024 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 130 Nautiske mil
Motortimer : 2 Timer
Gjennomsnitts fart : 5.4 Knop
Avstand til St. Helena : 245 Nautiske mil

Bygeværet fortsatte til utpå ettermiddagen. Urolig sjø og ubehagelig.

Først hørte jeg lyden deres, en høy pipelyd, og så gikk jeg ut og så at vi hadde besøk av delfiner. Et kort besøk, men hyggelig var det.

I dag ble det servert spikersuppe a’la Lisbeth. Den ble faktisk ganske god, om jeg skal si det selv!

Under bygeværet i ettermiddag gjorde vi om seilsettet. Det ble for stor slitasje med spridde seil. For å vinne høyde seilte vi en stund nesten rett nord. Nå er vi på vei østover igjen og holder kursen mot St Helena ganske bra. Vinden har vært 25 med kast opp mot 30 knop. Vi har satt storseilet med to rev og med halv genoa gjør vi nå 7-8 knop. Det tar jo igjen noe for framdriften vi mistet på den nordlige kursen.

DAG 10 – 10.april
Syv timers tung søvn. Så godt. Nå nyter jeg min morgenkaffe og hører at Vegar allerede har tung sovepust. Jeg er glad for de lange vaktene vi har og heldigvis kjenner vi det slik begge to. Det er så mye mer slitsomt å sove bare et par, tre eller fire timer om gangen, slik de fleste andre gjør det. Sjøen har roet seg. Jeg finner frem boka, lener meg tilbake i sofaen og kjenner at jeg har en god morgen.

En flott soloppgang, men vinden dør ut og snart er en svart regnsky over oss. Inn med genoan, midtstill storseilet, av med vindroret, på med motoren og på med autopiloten. Et kvarter senere er vinden tilbake med 20 knops styrke. Ut med genoan, sidestill storseilet, av med motoren, av med autopiloten, på med vindroret. Det kan se ut som om dette blir en arbeidsom dag.

Obs kl 1200
Utseilt fra Walvis Bay : 1172 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 148 Nautiske mil
Motortimer : 1.5 Timer
Gjennomsnitts fart : 6.2 Knop
Avstand til St. Helena : 127 Nautiske mil

Det ble jevn vind hele dagen og behov for forandring av seilsett kun en gang. Solen skinte og vi kunne lese og spise og sove alt det vi ville.

Den minste fisken vi har fått på alle disse år bet på kroken i dag. En gullmakrell på rundt en kilo. Det blir morgendagens middag. I dag ble det servert pasta med bacon og urter i ostesaus. Med et glass vin til.

DAG 11 – 11.april
Med morgenlyset kom - land i sikte! Det er alltid spennende å få landkjenning. Og godt å kjenne på at også denne seilasen gikk bra. Men så langt som det alltid er fra man ser land i det fjerne og til man er fremme. Dette er lange timer.

19 små flyvefisk på dekk! Noen fugler i luften og stemmer på radioen. Vi er ikke lenger helt alene.

Obs kl 1200
Utseilt fra Walvis Bay : 1308 Nautiske mil
Utseilt siste 24 timer : 136 Nautiske mil
Motortimer totalt : 2.5 Timer
Gjennomsnitts fart totalt : 5.7 Knop
Avstand til St. Helena : 8 Nautiske mil

Klokken 14 festet ankeret seg i James bukta utenfor Jamestown. Og her var også Lasse og Pauli fra den svenske båten Satumaa! Herlig og overraskende gjensyn. Det ble et par øl, en god prat og en tidlig kveld. De setter seil for Kapp Verde i morgen tidlig. Vi er slitne etter 10 døgn på havet. 



ST. HELENA
Med sine bratte fjellvegger som stuper rett ned i havet ser denne lille vulkanske øya riktig så ugjestmild ut, når man kommer sjøveien. En annen måte å komme til øya på finnes ikke før om 3 år. Da kommer flyplassen som skal gjøre øya tilgjengelig for turisme, som skal forhindre fraflytting og som skal gi øya et nytt næringsgrunnlag.

Hvor feil et førsteinntrykk kan være. Øya er vakker, frodig og med 3.500 innbyggere som er vennligere enn de fleste. Her hilser man på alle, om man kommer gående eller i bil og uavhengig av om man kjenner hverandre. Her er mange krakker i hovedgata som stort sett er opptatt av folk som ser ut til å hygge seg med hverandre og leve et rolig liv. Og aldri hører man lyd fra mobiltelefoner, for de finnes ikke her. Nesten over alt hvor vi har vært, selv på små stillehavsøyer, har det vært mobildekning. Men ikke her på St. Helena! Bygningene er gamle og velholdte. Ikke en eneste bygning i Jamestown, øyas sentrum med butikker, kontorer og spisesteder, er erstattet av nye bygninger. Ikke rart denne øya har et godt rykte blant langturseilere! 



Øyas eldste beboer er Jonathan på 197 år. Skilpadden bor på grunnen til guvernørens bolig og blir godt tatt vare på av ansatte der. Da vi så han var han på rusletur i haven og så riktig så sprek ut. 



Engelskmennene innførte i sin tid arbeidere og slaver fra Madagaskar, Indonesia, India, Malaysia, vest Afrika og Kina. I dag er de fleste av befolkningen en blanding av disse og av utseende minner de om menneskene i det østlige Stillehavet. De har ikke raseproblemer her, det virker til å være liten klasseforskjell og her er nesten ikke kriminalitet. Det er ikke arbeid til alle, lønningene er lave og kostnadene ved å bo er høye, sier noen vi snakket med. Vi ser at det ikke er snakk om noen overflod av materielle goder, men her er gode veier, masse biler, solide hus, eget sykehus, 3 tv kanaler, 2 radiostasjoner, en liten lokal avis, egen valuta og - menneskene ser ut for å ha godt med tid. Vi har ikke sett noe som tyder på fattigdom. Hvordan det vil bli her når turistene strømmer på og investorer får plassert sine interesser, kan man jo bare spekulere på.

Øya har en båt som går med varer, post og passasjerer til Cape Town og til øya Ascension. Dette er den eneste muligheten befolkningen har til å for eksempel komme til et større sykehus. I det engelske systemet har de krav på gratis helsetjenester og sykehusopphold, så i slike tilfeller er det tiden og ikke pengene det står på. Vi møtte tilfeldigvis to av de fem legene fra sykehuset her. Han ene kommer i en måned hvert år for å operere øyne og han andre er kirurg og er her på en to års kontrakt. To av de andre legene er spesialister i allmennmedisin og den tredje er kardiolog.

På grunn av sin isolerte beliggenhet har øya hatt mange fanger boende her. Blant annet ble mange boere (nederlandske farmere) som nektet å krige i Sør-Afrika sendt hit. Men fangen som har gjort øya berømt - den mest kjente fangen av alle, var Napoleon som levde her i 6 år før han døde. Hans fengsel var en herskapsbolig med mange tjenere, med et stort hageanlegg og en flott utsikt. 

Det er tydelig at øya har vært ettertraktet, for engelskmennene har bygd en rekke forsvarsverker her. Imponerende byggverk i disse bratte fjellskråningene. Inntil Suez-kanalen ble åpnet i 1869 var St. Helena et viktig stoppested for båter som gikk i trafikk mellom Europa og Orienten. 



Som alltid går tiden fort. Vi skal ta en dag til i bil rundt på øya og så gjør vi klart for neste etappe. Vi har ombestemt oss, vi stopper på øya Ascension likevel. Den ligger jo rett i ruta vår og når vi hørte at det nå er høysesong for skilpadder som kommer på land og legger egg – ja da vil vi veldig gjerne få med oss det også.

Kanskje sender vi et lite reisebrev med bilder fra Ascencion, men det kan godt være vi ikke tar oss tid til det. Uansett så vil vi igjen skrive dagsrapporter fra den lange seilasen som ligger foran oss frem til Azorene. Disse vil bli lagt ut på siden vår sånn cirka ukentlig.

Ha det bra! 



Vegar og Lisbeth
April 2012

Copyright Lisbeth Haugan & Vegar Bjøranger - post@seilturen.no


sponser seilturen.no