+ Forsiden
+ Oss ombord
+ Reiserute
+ Reisebrev
+ Båten
+ Forberedelser
+ Bildearkiv

DAGSRAPPORTER 12, fra Skottland (oppdatert 16.7.2012) 

8. juli
Geir kom med solen!
Den morgenen da Geir skulle komme silregnet det. Innen han kom, på ettermiddagen, skinte solen og neste dag var også både varm og solrik. Det er to år siden vi sist var sammen med Geir, så gjensynet kjentes skikkelig godt. Herlig å ha han om bord igjen!

Skottene, i hvert fall i den delen av landet som vi er, er en sporty gjeng. Her er mange, mange sportsforretninger og menneskene er stort sett kledd i sportsklær. Det er uvanlig mange som går på tur og som sykler. Forholdene er lagt godt til rette for både fot-, klatre-, sykkel- og padleturer. "Tidligere var vi late" sier en av slusevaktene "men nå er det vanlig å holde på med en eller flere fysiske aktiviteter." Det er også slående mange med hund her og da for det meste Border Collier.

I denne delen av Skottland er turisme den største inntektskilden. Ikke rart turistene trekker hit, for her er vakkert. Naturen minner om hjemme bortsett fra at det virker som om vi er på høyfjellet selv om vi er på havnivå. Tregrensen er lav, så de gråsprengte og ruvende fjellene virker mye høyere enn de er.

Også er det whisky'n da! Her selges det whisky over alt og her er det mange, mange slag og destillerier å velge mellom. Helt sikkert så skal vi besøke i hvert fall et destilleri. Og selvfølgelig også noen av de mange pubene som finnes på de fleste gatehjørner.

11.juli
Geir fisker, Vegar styrer båten over innsjøen Loch Lochy og jeg baker brød - fortsatt i kjele. På bordet står en vakker bukett med prestekrager, smørblomster og rødkløver. Det er over ni år siden vi har kunnet plukke en bukett med 'norske' markblomster for å pynte med her ombord. Ute regner det og det er kaldt, men de fine grønne åsene på begge sider av kanalen er heldigvis ikke dekket til med tåke.

Vi er på dag tre i kanalen og vi har gått igjennom 13 av totalt 29 sluser og 4 av totalt 10 svingbroer. Kanalen er 96 km lang og har 3 innsjøer, hvorav Nessie bor i den ene. Tidligere har vi vært både i Kiel kanalen og i Panama kanalen, likevel er det litt ekstra spennende å finne ut av hvordan vi skal forholde oss for å komme trygt igjennom. Det har vist seg å ikke være den store utfordringen. Alt går sakte, stille og rolig for seg. Vi har kun sett fritidsbåter. En del tar tydeligvis ferien sin i leiebåt på kanalen eller de seiler hit i egen båt. Slusevakten jeg snakket med sa at han ser spesielt mange fra Skandinavia her og vi har allerede møtt på flere.

Kanalen tok 19 år å bygge og var ferdig for trafikk i 1822. Det finnes en tilsvarende kanal, en som er bygget ut fra samme prinsipp, og den er i Ontario, Canada. Også der har Vegar og jeg vært, og lite visste vi den gangen om at vi skulle ta vår egen båt gjennom den skotske søsterkanalen.

14. juli
Etter en dag i Fort Augustus, et lite stred ved sørenden av Loch Ness, tar vi oss nå nordover på Loch Ness. Det er overskyet med glimt av sol av og til - og kaldt. Nessie fikk vi akkurat et lite glimt av, men dessverre viste hun seg ikke lenge nok til at vi fikk tatt bilde for å vise dere hjemme. Hun var kjempe lang, hun hadde store øyne, men hodet var ikke veldig stort. Landskapet som omkranser oss er lave åsrygger, skogkledde eller med dyrket mark. Naturen er langt fra så fin som for eksempel langs Tinnsjøen i Telemark. Det må være Nessie, og kun henne, som har gjort denne innsjøen så viden kjent.

Byen Inverness ligger i enden av kanalen og er vårt siste stopp før Nordsjøen. Akkurat når vi drar herfra er ikke helt sikkert enda, men vi vil være hjemme i god tid før den 4. august. Vi jukser litt, slik at vi får tid sammen med Camilla, Kristian, Emil og William i den norske skjærgården, før vi endelig 'lander' på brygga på Mågerø klokken 1400.

Dette blir turens siste 'dagsrapporter' og reisebrev blir det nok heller ikke flere av. Men et siste lite skriv vil vi nok legge ut, når vi får summet oss - kanskje først noen uker etter den 4. august.

Fortsatt god sommer og tusen takk for følget så langt!

Vegar og Lisbeth 
-------------------------------------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 11, fra Irland (Oppdatert 7.7.2012) 

29. juni…
Inn med genoaen, ned med storseilet, opp med jibben og ut med slepetau bak. Bølgene som kom mot oss bakfra var skikkelig store og et litt skummelt syn.

Det er merkelig hvor effektivt det er å slepe et tau når sjøen bryter bakfra. Sjøen flater ut der tauet ligger og ødelegger brottsjøen. Vi har benyttet oss av denne effekten en del ganger med stort hell. Samtidig hjelper det båten å holde seg på rett kurs. Det utvikles ganske stor motstand når et tau er på slep i 6-7 knop og det hjelper.

Vi hadde ikke før gjort alt klart for 35+ knop så ble vinden svakere. Det endte faktisk opp med at vi kjørte motor de siste timene inn til land! Vi hørte fra båten Steve Cooling Jr. at de hadde hatt 38 knop å slite med og de hadde kurs mot den Engelske kanal. Så var det vi som var heldige og slapp unna denne gangen.

Det var godt å komme frem til Kinsale og få kjøpt seg et par saueskinnstøfler! Er det virkelig så kaldt sommervær vi skal hjem til?

Kinsale, som ligger litt sør for Cork, er et hyggelig lite sted å komme til. Alle hus er i gammel stil og godt holdt vedlike. Her er trange gater, masse kafeer, masse gavebutikker og masse gallerier. Tydelig et sted som trekker turister. Her er frodig og grønt, mye dyrket mark og et mykt bølgende landskap

DAG 1 - 1. juli
Klokken ble 1130 før vi kom oss av gårde. Det var overskyet og lett yr. Vi hadde ikke vært ute lenge før det ble både regn og tåke. Skikkelig utrivelig, men vinden tok oss fremover med 7-8 knop.

I dag tidlig lå vi gode og varme under dyna og snakket om hvor deilig det er å kunne puste inn kald og frisk luft. Vi mintes det alt for varme, og ubehaget over å alltid være fuktige av svette på huden. Nå, noen timer senere - med lue, skjerf, fleece og pledd for å holde varmen, og det inne, vil jeg heller kalle det et savn! Jeg spør Vegar, som sitter ute, om hvordan han har det: "Jeg har det fint. Det er godt å kjenne hvor bra vi seiler, hvordan båten tar vinden." Det er vel ikke nødvendigvis hvordan man har det som er vesentlig, det er hvordan man tar det!

Dette ble ikke helt som vi tenkte. Like før midnatt tikket det inn et stormvarsel fra Karsten. Innen 48 timer kommer det noe gruff inn over Irland igjen. Når jeg ser etter havner som kan passe er det ikke mange som ligger i ruta vår. Vi får ikke gjort så mye før i morgen.

DAG 2 - 2. juli
En ny dag med tett tåke, yr, regn og kaldt. Så ble det ikke noe bedre om vi kom inn i Irskesjøen! Skjønner fra mail vi får at dere ikke har så mye bedre vær hjemme. Regn, regn og atter regn.

Da vi mottok en noe tvilsom værmelding for neste døgn benyttet vi anledningen til å stoppe i Arklow, en liten by sør for Dublin. Her møtte vi en dansk båt og her handlet vi litt mat. Det var alt i løpet av vårt døgn der! Men vi hadde et godt stopp med god mat, godt drikke og mye søvn. Vi blir overraskende slitne, selv om selve seilingen ikke er spesielt krevende.

DAG 3 - 3. juli
I går kveld fikk vi melding om at det vil ta noe tid før uværet kommer. Skal vi virkelig ligge her i flere dager og vente på at det passerer? Det passer oss dårlig. Geir kommer jo på besøk og vi hadde håpet på å få noen dager til å gjøre alt i stand til da.

I dag viser meldingen at vindstyrken blir svakere enn antatt. Klokken 9 var vi i farta igjen. Fortsatt regn, tåke og kaldt. Heldigvis har vi bare to døgn frem til kanalen nå.

4 meter forskjell på høyvann og lavvann gir både god med- og motstrøm. Nå har vi 3 knop mot. Det kjennes ergerlig å gjøre 7 knop på grunn av god vind og likevel ikke bevege oss fremover i mer enn 4 knop. Men så kan vi glede oss til det motsatte blir tilfelle.

Vi fikk etter hvert god bør når vinden dreide litt på øst og den holdt 15 knop som lovet hele dagen.

DAG 4 - 4. juli
Nå ved midnatt har vi 183 nautiske mil igjen. Kystvakten har et godt radionettverk langs kysten her. Vi har fulgt med på sendingene og det er ingen varsler som berører oss. Litt avhengig av hvordan vi treffer strømmen fra tidevannet, vil vi være framme 0830 på morgenen torsdag 5. juli. Det siste stykket blir nattseilas i trangt farvann med mye strøm.

Jeg tok over vakta klokken 0100. Fikk ikke sove lenger. Ute er det svarte natta og silregn. På kartet ser jeg Isle Of Man på vår styrbord side og Belfast nærmer seg på vår babord side. Det er mange båter rundt oss og deres radarbilde blir delvis dekket til av de tunge regnskyene rett over oss. Det kjennes litt uttrygt sånn med en gang. Det gjelder å følge godt med. Det spørs om vi ikke bør legge oss i ro i morgen natt, slik at når vi, i tillegg til båter, regnskyer og strøm, også har land tett på oss på begge sider, har dagslys for å hjelpe til med sikten.

Plutselig går alarmen på radaren! "Dangerous target" står det på skjermen!! Jeg fyker opp og ser til min forbauselse at en båt er ganske nær oss. Men, men, men… jeg har jo fulgt med på radaren og jeg tittet akkurat rundt ute og ingen båter var nær for bare litt siden! Dette var en skummel hydrofoil som går 30 knop i timen - på vei til Belfast. Jeg hadde helt glemt at slike eksisterer og må tas hensyn til! En påminner om at vi er tilbake i den vestlige verden. Må innstille hjernen på fart og effektivitet.

Endelig våknet Vegar så jeg kunne legge meg og sove! Da jeg våknet satt han ute og dørene inn var åpne. Det tror jeg er førstegang siden Azorene. Tåken var borte, skyene var høyt på himmelen og sikten god nok til å kunne se både Irland og England. For en herlig forandring til det mye bedre.

Hei, dette må vi feire! 4.juli er akkurat en måned før vi kommer hjem og på akkurat denne dagen så vi blå himmel for første gang på lang tid. Så ble det ost, kjeks og rødvin mens vi kjørte for motor mot bukta hvor vi skulle tilbringe natta.

DAG 5 - 5. juli
Det er tidlig morgen. Vi våkner til blikk stille og til en sol som forsøker å bryte seg gjennom morgendisen.

Vi slapp ankeret her sent i går kveld. Et lite sted på en liten øy utenfor kysten av Skottland. Her er vakkert, som hjemme. Av alle ting var den eneste andre båten her en vi møtte tidligere på Mauritius. Blauwe Pinguin fra Nederland.

Det var godt med enda en natt hvor vi slapp å gå vakter. Vi føler oss litt slitne. Kanskje vi likevel kommer frem i løpet av kvelden. Hvis ikke er det også greit å komme frem i morgen. Vi har ingen hast - egentlig, vi bare stunder etter å komme frem.

For en deilig dag! Etter så lang tid med regn og tåke er nytelsen stor over å kjenne solen, se den blå himmelen med de kritthvite skyene, de grønne åsene, de grå fjelltoppene og de små samfunnene med hvite hus som ligger på hver sin lille øy.

Vi er jo lite vante med å følge med på tidevannstabellen og beregne hvordan vannet beveger seg. På denne turen får vi testet oss. Fra der fjorden begynner å bli trang og til Fort William, som er i bunnen, er det 40 nautiske mil (7,4 norsk mil). Toppen av tidevannsbølgen i dag er 4,51 meter. På denne strekningen er det tre riktig trange sund hvor alt vannet som befinner seg innenfor skal passere. Trikset er å beregne det rette tidspunktet for avreise slik at vi er i disse trange passasjene når vi har medstrøm eller når motstrømmen ikke er større enn at vi med vår fart greier å passere. Jeg må innrømme at vi nok hadde hellet på vår side, men vi greide det. I en av passasjene målte vi 6 knops medstrøm. Vannstrømmen gikk så det kokte, med kraftige virvler som tok godt tak i båten. Det eneste stedet vi har opplevd noe lignende var ved Komodo i Indonesia.

Klokken 2210 ankret vi opp utenfor Fort William. Endelig fremme! Det kjennes som en evighet siden vi forlot Azorene.

Vi lar høre fra oss igjen om et par uker, før vi skal ut på turens siste havstrekk og det på et av verdens mest tøffe og lunefulle hav. Nordsjøen! Men før det skal vi hygge oss sammen med Geir i Caledonia kanalen.

Vegar og Lisbeth

---------------------------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 10, fra Azorene (oppdatert 28.6.2012)


DAG 5 - 24. juni
Nok en natt som er kald, beksvart og våt. Det er ingen nytte i å holde utkikk ute, for det finnes ikke sikt. Vi må stole på radaren.

Vinden har hatt samme retning og holdt seg jevnt på over 20 knop siden i går ettermiddag. De vinddrevene bølgene er nå oppe i tre meter og er krappe. Utsiktene fram til kl 1200 er de samme. Når vinden kommer rett bakfra med slik styrke er det vanskelig å sette seilene så vi både holder god fart og har levelige forhold om bord. Denne gangen har vi greid det ganske bra.

Obs kl 1200
Posisjon :                           44gr. 23min. N - 20gr. 11min. V
Utseilt siste døgn :              162 Nautiske mil
Motortimer :                      2,7Timer
Gjennomsnitts fart :            6,8 Knop
Avstand til Fort William :   1.184 Nautiske mil

Været framover ser ut til bli det samme. Vi seiler med et lavtrykk vest for oss og et høytrykk øst for oss. Det er lavtrykket som gir oss denne vinden. Dette lavtrykket vil etter hvert passere over Skottland og kanskje berøre Norge i løpet av neste uke. Det betyr vel at vi nærmer oss Norge, når vi kan kjenne på effekten av de samme lavtrykkene. Det er over ni år siden Pomona var i en slik posisjon.

Vi er og ser ut til å bli heldige med både vindens styrke og retning. Vi klarer å holde oss rimelig tett på kursstreken og vi gjør god fart. I tillegg er det ganske behagelig om bord. Ikke så mye bevegelse og ikke så mye på skrå. Vi hørte akkurat fra en som hadde forsøkt seg på denne strekningen for noen år siden og som måtte gi tapt og seile inn til Spania isteden. Været her i nord er ikke alltid til å spøke med, så vi skal være veldig fornøyde. Kulda og tåka er til å leve med.

Vi hadde så lyst på kake med pisket krem og lette etter en grunn for å feire. Og den fant vi! Vi er nå halvveis til sydspissen av Irland.

DAG 6 - 25. juni
En ny dag med gråvær og tåke. Vi lukker alle luker og kroer oss inne. Kjedelig, men dagene går egentlig utrolig greit. Likevel, en uke til kjennes lenge. Det skal bli godt å komme til land.

Obs kl 1200
Posisjon :                                45gr. 53min. N - 17gr. 27min. V
Utseilt siste døgn :                   159 Nautiske mil
Motortimer :                           2,8 Timer
Gjennomsnitts fart :                 6,6 Knop
Avstand til Fort William :         878 Nautiske mil

I dag har vi seilt akkurat 40.000 nautiske mil. Det er ganske langt det! Dette måtte feires - med ost, kjeks og et glass rødvin!

DAG 7 - 26. juni
Dette virker som et endeløst tåkehav. Alt er ved det samme.

Obs kl 1200
Posisjon :                                 47gr. 17min. N - 15gr. 02min. V
Utseilt siste døgn :                    129 Nautiske mil
Motortimer :                            1,5 Timer
Gjennomsnitts fart :                  5,4 Knop
Avstand til Fort William :         748 Nautiske mil

Fortsatt ved det samme bortsett fra litt svakere vind.

I værmeldingen fra Karsten i Panama står det om utviklingen av lavtrykket som vil passere NØ for oss de kommende dagene. Dette er restene av orkanen Chris. I løpet av 24-48 timer vil vi i perioder få vind opp i storm styrke. Vi vil i den perioden befinne oss et drøyt døgn fra Irskesjøen og vil ha godt rom til å manøvrere på. Et alternativ er å stå østover mot den Engelske kanal og Biskayabukta, men vi er lite lystene på en slik løsning. Vi ser det an til vi får oppdaterte værmeldinger i morgen formiddag.

DAG 8 - 27. juni
Som vanlig er det grått og trist ute. Vinden er så svak at vi har kjørt motor i hele natt.

Det slo meg plutselig hvor få kvadratmeter vi egentlig bor på når vi er ute og seiler. Og nå som vi ikke er ute i cockpiten på grunn av vær og temperatur, er jo plassen mye mindre. Når vi ligger for anker eller i en marina sover vi i køya foran. Når vi seiler bruker vi ikke denne senga til annet enn å stue vekk sofaputer. Våre to aktre sengeplasser bruker vi som garasje. De er fulle av ting og tang som vi bærer med oss, som for eksempel ekstra seil. Det vi har igjen å røre oss på er da 3x5 meter pluss et lite toalett. På denne plassen har vi to sofaer hvorav den ene er gjort om til sjøkøye, et spisebord med klaffer å slå ned, et kartbord hvor alle instrumentene er og som vi bruker som skrivebord og byssa med vask og komfyr. Dette må virke helt sprøtt på dere som kanskje ikke har vært i, eller i hvert fall ikke har levd i, båt. Pomona er 11,60 meter lang og 3,30 meter bred. Vi har møtt mange som seiler i mindre båter, ja - den minste vi har sett var på 6 meter. Det var en aleneseiler på tur jorda rundt.

Obs kl 1200
Posisjon :                               48gr. 46min. N - 12gr. 41min. V
Utseilt siste døgn :                  132Nautiske mil
Motortimer :                          18,5 Timer
Gjennomsnitts fart :                5,5 Knop
Avstand til Fort William :       617 Nautiske mil

Vi har fått dagens værmelding. Det ser ikke ut til at det ventede stormvarselet slår til. Torsdag natt får vi kaldfronten over oss og i den vil vi få 30 knop jevn vind med 35 knop + i kastene. Det vil si en god stiv kuling. Dette er vær vi kjenner, så det tåler vi.

DAG 9 - 28. juni
Plutselig er det som å være tilbake i Asia igjen. Vi er omringet av fiskebåter. De er heldigvis godt opplyst, men de svarer ikke på radio oppkall. Vi må sno oss imellom og håpe at eventuelle fiskeredskaper er godt merket. Og det er de nok, vi er jo i Europa nå! Fiskebåtene har til og med AIS og viser seg veldig tydelig på radaren. Vi er i et område syd for Irland hvor havbunnen stiger fra 1000 til 200 meter og her trives fisken.

Tåka har sluppet taket. Jeg kunne faktisk se litt av sola da den sto opp kl 0430, men ganske snart forsvant den bak et dekke av tette skyer. Foran oss forteller skyene at vi har regn i vente og fiskebåtene ser ut til å vende hjemover. En svær flokk med delfiner kommer bortom og noen fugler glir elegant over bølgene rundt oss.

Obs kl 1200
Posisjon :                           50gr. 11min. N - 10gr. 00min. V
Utseilt siste døgn :              142 Nautiske mil
Motortimer :                      13,3Timer
Gjennomsnitts fart :            5,9 Knop
Avstand til Fort William :   508 Nautiske mil

Siste nytt om været kl 1200:
Lavtrykket, som tideligere var orkanen Chris, ligger nå 150 Nm vest for oss. Her i Pomona er barometertrykket nede i 901 Mb. Det vil forflytte seg nordøstover og gi oss hard vind og krappe bølger inn hele Irskesjøen. For å unngå denne kampen velger å gå inn til Kinsail i Irland for å søke ly. Vi har godt med tid før Geir kommer til oss i Fort William, så vi skal nok rekke fram i tide.

Et par timer i dag så vi sol fra blå himmel. Vinden har tatt seg opp. I skrivende stund er den 30 knop og varselet sier den skal øke til 35+. Det er godt vi stopper opp. Det er tungt både for båt og mannskap å stå i såpass hardt vær i flere døgn på rad.

Vi har satt hjemkomstdato nå. Det blir lørdag 4. august klokken 1400 på Mågerø Marina, Tjøme. Vi er så spente! Å komme hjem skal bli veldig godt på så mange måter. Det vil nok også bli en utfordring som kommer til å kreve sitt. Enda et nytt kapittel i livet.

Vi skriver igjen når vi er vel fremme i Fort William, Skottland.

Vegar og Lisbeth

------------------------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 9, fra Azorene


DAG 1 - 20. juni
Så ble det ikke slik at vi reiste i går likevel. Det viste seg at det ville blitt hard vind rett i mot og det ville blitt en veldig ubehagelig og slitsom start for oss. Og så dårlig tid har vi ikke. Nå fremover ser været ut til å bli til å leve med på et behagelig vis. Så håper vi at det som måtte komme senere ikke blir så galt heller.

Klokken 1315 slapp vi fortøyningene og det samme gjorde den norske båten Steve Cooling jr. med Vidar, August og Nikolai om bord. Vi slår nok følge en stund, men de er større enn oss og seiler fortere og de skal gjennom Den Engelske kanal mens vi tar sikte på Caledonia kanalen. Hyggelig med radiokontakt blir det uansett.

Når tropiske stormer nevnes i værmeldingen blir sansene skjerpet. Vi har en slik en nord vest for oss nå og den har fått navnet Chris. Værmeldingene viser at vi ikke vil komme i kontakt med den, men vi følger med.

Obs kl 2400
Posisjon :                              38gr. 28min. N - 27gr. 44min. V
Utseilt siste 11 timer :            54 Nautiske mil
Motortimer :                          8 Timer
Gjennomsnitts fart :              4.9 Knop
Avstand til Fort William :       1.542 Nautiske mil


DAG 2 - 21. juni
Vegar har tatt en kjempe lang vakt. Jeg la meg klokken 19 og går på vakt nå klokken 03. Vi ser lyset fra Azoresøyene forsvinne i det fjerne og vi seiler i rett linje mot målet. Det er kaldt. Vi har på alt vi har av varme klær; sokker, stillongs, genser, skjerf, fleece og - når vi er ute, full seildress. Og det når det er midt på sommeren og vi fortsatt er langt syd i Europa! Også jeg som trodde at det kjølige bare skulle kjennes friskt og godt!

Det er stjerneklart. Vi ser at karlsvogna ikke lenger står på hodet og at sydkorset ikke lenger er å se. Kanskje vil vi aldri se stjernehimmelen på den sydlige halvkule igjen.

Obs kl 1200
Posisjon :                             29gr. 28min. N - 26gr. 55min. V
Utseilt siste 24 timer :           128 Nautiske mil
Motortimer :                        10,7Timer
Gjennomsnitts fart :              5,6 Knop
Avstand til Fort William :       1.458 Nautiske mil

Den tropiske stormen Chris er nedgradert til et tropisk lavtrykk fra og med lørdag. Det er betryggende.

En kald, grå og overskyet dag med god seilvind. Utover kvelden tar vinden seg opp og vi gjør opp mot 7 knop med to rev i storseilet og bare jibben ute.


DAG 3 - 22. juni
Vinden har skiftet i retning og styrke i hele natt. Det er overskyet, det yrer og mørket er totalt. Da er det godt å ha radaren.

Jeg ser at Vegar har lagt opp rute og plottet inn waypoints helt frem til Mågerø Marina på Tjøme. Noe må man jo finne på på disse nattevaktene, men likevel så er det et tegn på at vi er hjemme om ikke så lenge. Kanskje blir det lørdag 28. juli vi legger til på Mågerø Marina eller kanskje blir det lørdag 4. august. Vi føler oss ganske sikre på at det blir en av disse to datoene. Og klokkeslettet blir 1400, akkurat som da vi dro! Jeg husker det øyeblikket, da vi slapp fortøyningene, som om det skulle vært i går.

Obs kl 1200
Posisjon :                          41gr. 13 min. N - 24gr. 46 min. V
Utseilt siste døgn :             149 Nautiske mil
Motortimer :                     4,5 Timer
Gjennomsnitts fart :           6,2 Knop
Avstand til Fort William :    1.316 Nautiske mil

Enda en kald og grå dag, men fortsatt god vind. Heldigvis at vi ikke må stå ute å håndstyre. Det hadde vært pyton. Både Godtfred, den vinddrevne styringen, og den elektriske styringen er utrolig gode å ha.

Vinden ble såpass svak at vi satte på motoren. Den har dreiet og kommer nå rett bakfra. Det vil si at vi sitter i vindstille. Tåka ligger tett rundt oss. Vi har bare sikt på 50 meter. Bølgene kommer fra to forskjellige retninger og det er mye bevegelse i båten. Ubehagelig, men ikke så kaldt.

Noen delfiner kom bortom. Kanskje blir det de aller siste? De liker seg vel ikke i nord. Og flyvefisk har vi ikke sett på en stund. Vi er kanskje for langt nord allerede. Tror også vi har lagt bak oss alle de 'portugisiske krigsskipene'.

En ny natt med null sikt.


DAG 4 - 23. juni
Vi har daglig radiokontakt med den norske båten Steve Cooling Jr. De meldte kl 2400 at de flere ganger hadde hørt hvalblåst og kjent lukten av den like ved båten. Det var for mørkt til å kunne se noe. Vi får håpe de ikke går til ro for natten på vår kurslinje.

Obs kl 1200
Posisjon :                            42gr. 45min. N - 22gr. 59min. V
Utseilt siste døgn :               128 Nautiske mil
Motortimer :                        21 Timer
Gjennomsnitts fart :             5,3 Knop
Avstand til Fort William :      1.184 Nautiske mil

Nok en grå dag med varierende vind. Vi er helt avhengig av radaren for sikt, men veldig sjelden ser vi annen båt. Håper dere hjemme har bedre vær, at sommervarmen har kommet tilbake og at dere koser dere på årets lengste dag.

Hvis vi holder en fart på 6 knop vil vi være fremme ved inngangen til Irskesjøen om 6 døgn. Derfra har vi 2-3 døgn frem til Fort William.

Om en liten uke kommer ny oppdatering.

Vegar og Lisbeth

------------------------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 8, fra Azorene

Eller - et lite reisebrev blir vel mer riktig…

Vil gjerne vise dere hvor magisk det kan være på havet, så her kan dere se noen eksempler på den livsfarlige maneten ’portugisiske krigsskip’ og på noen solnedganger. Havet var blikk stille i flere døgn på vei fra Kapp Verde til Azorene. 


De vulkanske øyene både i Stillehavet, Det Indiske Hav og her i Atlanterhavet er noen perler. Bortsett fra Sao Vicente på Kapp Verde, som er ett av få unntak, er de grønne og frodige og de vi har sett så langt har fantastiske flotte og dramatiske fjellformasjoner.

De 9 øyene som hører til Azorene har visstnok hvert sitt særpreg. Her i marinaen i Horta på øya Faial, ser vi over til naboøya Pico som har en iøynefallende vulkan som bare av og til titter ut av tåkehavet. Vi har møtt flere innflyttere til Azorene, fra USA, Sveits og Italia, som mener at dette må være det beste sted på jord å bo. Uten å ha sett noe av den frodige naturen på øya, føler jeg det befriende godt å være et sted hvor jeg ikke må kikke meg over skulderen i det hele tatt. Folk er vennlige, tempoet er rolig og det kjennes trygt å vandre alene rundt i denne lille byen med de smale brosteinsgatene. Her er ingen synlig fattigdom. 

Con Amore, Mirandi, Redbull, Visaya er noen av de norske båtene vi var sammen med i Karibien og som seilte tilbake til Norge etter et år eller to der. Nå ser vi deres spor fra den gang her på i marinaen i Horta, deres veggmalerier som blander seg sammen med flere tusen andre. En tradisjon som går helt tilbake til krigens dager og som de fleste tar på alvor ettersom det betyr ulykke å la det være. Og seilere, har vi lært, er en overtroisk gjeng. For hvem legger egentlig ut på en lengre seilas på en fredag?

……………………

Vi har fått en lei mail fra våre gode venner Elisabeth og Rachel på båten Ventana. Vi tok avskjed med dem i februar og de har vært i Brasil i noen måneder nå. For litt siden opplevde de å bli angrepet midt på natta. Båten lå rolig for anker utenfor marinaen i byen Salvador og begge lå og sov. Elisabeth ble vekket av at to menn sto over henne med kniver mot halsen hennes. De var fire menn, alle med store kniver, som hadde tatt seg om bord og som var ute etter penger og verdisaker. Elisabeth ble holdt i ro ved hjelp av kniv og Rachel ble bakbundet til masta. Mennene holdt på en times tid og fikk med seg en god del, men heldigvis ble de verken voldtatt eller fysisk skadet. Likevel, for en forferdelig opplevelse. Det er å håpe at de med tiden vil kunne nyte friheten i det å ligge for anker igjen, men setter jeg meg selv i deres situasjon tror jeg nok ikke jeg ville klart det.

……………………..

Vi har rasket på for å komme oss av gårde i dag, søndag. I går så værmeldingen for de neste dagene bra nok ut og reparasjoner og vedlikehold var akkurat ferdig. Søren, dette er andre gang vi er på Azorene og heller ikke nå får vi tid til å se noe av øyene, snakket vi om og følte det egentlig ganske ergerlig. Men vi bestemte det likevel slik for å ikke ta sjansen på og måtte være her i en hel uke eller flere til for å vente på været. Jeg handlet siste rest av ferskmat og lagde 7 middager som jeg satte dypt i kjøleboksen for at de skulle holde seg. Vegar begynte på veggmaleriet. Planen var så å vaske tøy og gjøre ferdig veggmaleriet før vi skulle sette seil så raskt som mulig neste dag. Neste dag kom og vi hadde hast i kroppen. Selvfølgelig sjekket vi værmeldingen igjen og den viste nå at dagen i dag vil være et dårlig utgangspunkt. Sterke vinder ventes over området i morgen og tirsdag. Nå tenker vi å sette seil på onsdag. Det vil si at vi vil leie bil og se øya før vi drar. 

Og det gjorde vi. Det var dessverre enda en dag med tåke og lett regn. Vi kunne så vidt se ned i vulkankrateret før tåka kom drivende. Ellers så kan vi skrive under på at dette er en frodig og pen øy med blomstrende hortensia busker voksende over alt. Hvalfangst hører med til øyas historie så vi oppsøkte hvalmuseet som blant annet viste oss en film av en hval som ble drept. Stakkars, stakkars hval – og for et mot mennene viste som kun var ute i en robåt og stakk spermhvalen til døde derfra. Båten var mye mindre enn hvalen og de måtte helt tett på den for å kunne få spydet inn i hvalen. Mange, mange ganger ble hvalen stukket før de til slutt traff hjertet slik at den døde. Den siste hvalen, en på 20 tonn og 15 meter, ble drept her i 1987. 

I morgen, tirsdag 19. juni, vil vi sette seil for Caledonia kanalen i Skottland. Vi regner med at denne etappen vil ta oss maks 14 dager. Dere hører fra oss under veis, om ca. en ukes tid.

Vegar og Lisbeth

--------------------------------------------------------

DAGSRAPPORT 7, fra Kapp Verde

 
DAG 9 – 5.juni
En mer spennende nattevakt enn vanlig. Jeg så en båt i det fjerne!
 
Vinden har tatt seg opp så seilene gir motoren litt hjelp. Med 1 knop medstrøm gjør vi nå i overkant av 6 knops fart.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                            : 32gr. 44min. N – 28gr. 15min. V
Utseilt siste døgn                               : 141 Nautiske mil
Motortimer                                       : 22,5 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 5,9 Knop
Avstand til Azorene                          : 345 Nautiske mil
 
Motoren er slått av og seilene gjør jobben. I tillegg har vi fått et etterlengtet regnskyll som endelig skylte bort det røde sandstøvet fra Sahara.
 
En lat dag med mye lesing.
 
 
DAG 10 – 6. juni
Vinden økte ved soloppgang. Med 3 rev i storseilet og ½ genoa gjorde vi likevel godt over 7 knop. Så roet det seg etter hvert og vi seiler i behagelig tempo.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                            : 35gr. 03min. N – 28gr. 26min. V
Utseilt siste døgn                               : 142 Nautiske mil
Motortimer                                       : 0,6 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 5,9 Knop
Avstand til Azorene                          : 204 Nautiske mil
 
På ettermiddagen snur vinden til NNV og presser oss bort fra Azorene. Karstens værmelding i går viste at vi ville passere en front i natt og det har vi gjort. Det er trolig vindendringen på denne siden av fronten som passer oss så dårlig. Vi tror/håper at vinden snur tilbake når vi får litt avstand til fronten, vi har jo fremdeles høytrykket vest for oss. I mellomtiden dytter vi på med motor og håper det beste.
 
 
DAG 11 – 7. juni
Vi har seilt i hele natt. Det har gått sakte og det har ført oss for langt østover. Nå har vinden minsket og vi kjører motor mot målet. Med vår nåværende fart på 4 knop skal vi være fremme i morgen ettermiddag. Heldigvis innebærer ikke værmeldingen noen hard vind før vi når frem.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                            : 36gr. 35min. N – 28gr. 04min. V
Utseilt siste døgn                               : 97 Nautiske mil
Motortimer                                       : 7,8 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 4 Knop
Avstand til Azorene                          : 116 Nautiske mil
 
Vi har fin vind og seiler så høyt opp mot vindøyet vi kan. Så får vi se om det holder helt fram. Foreløpig går det bra, men vi har enda nesten et døgn igjen.
 
Litt sol, mest overskyet. Litt motorseiling, mest seiling. Det skal bli godt å være fremme. Mulighetene for stygt vær er større her oppe i nord og da blir det alltid ekstra godt å komme i land. Ikke bare det, det skal bli godt å gå seg en tur og å oppleve noe nytt også. Forresten så skulle jeg nok løpt i noen timer for å ta igjen det forsømte, men det gjør jeg bare ikke. Så legger kiloene seg på!
 
 
Dag 12 – 8. juni
Vegar sover så det høres, månen skinner i gjennom et tynt skylag, luften ute er kald og vi seiler med god fart mot Horta, som i følge kart og gps skal være 5 timer og 12 minutter unna. Klokken er 0430.
 
Jeg ser land på radaren, men tåka er så tett at jeg ikke en gang kan skimte land. Nå er det 1 time inn. Tiden går sakte.
 
Nå er vi i Europa! Klokken 1130 fortøyde vi langs med en fransk båt i marinaen. Det er masse båter her, men jeg tror ikke vi kjenner en eneste en. Den lille byen som vi ser, med alle de hvite husene, skal visst være en sjarmerende og gammelmodig portugisisk småby.
 
Vi vet ikke hvor lenge vi blir før vi setter seil for Caledonia kanalen i Skottland. En uke, kanskje to? Vi skal reparere seil, motoren bør på 1000 timers service, rulla til forstaget går tregt og bør sjekkes, en rustfri brakett som hjelper til å holde solcellepanelene på plass er sprukket og vi må få laget en ny - og jeg må til tannlegen. Og så vil vi gjerne se oss litt rundt.
 
Uansett, om en ukes tid vil vi nok kunne si noe om avreisetidspunktet med større sikkerhet, så vi lar høre fra oss igjen da.
 
Vegar og Lisbeth

------------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 6, fra Kapp Verde


DAG 5 - 31. mai
Stjerneklart, rolig sjø og akkurat passe vind. De perfekte forholdene fortsetter natten igjennom.

Obs kl 1200
Posisjon:                         22gr. 54min. N - 27gr. 11min. V
Utseilt siste døgn:            114 Nautiske mil
Motortimer:                    0,6 Timer
Gjennomsnitts fart:          4,8 Knop
Avstand til Azorene:       941 Nautiske mil

Hele dagen forløp uten endring, men foran oss ligger det et område med ingen vind. Vi vil få føling med det om ikke så lenge. Inntil videre nyter vi roen før vi må starte motoren.

DAG 6 - 1. juni
Våknet til stjerneklart, ingen vind, speilblankt hav, motordur og masse morild i baugsjøen.

Jeg har brukt en del tid på å jobbe med bilder fra de siste ni årene og jeg blir overveldet av hvor enormt mange spennende og gode opplevelser som vi har hatt. Det har virkelig vært noen fantastiske år. Likevel, vel så mye som alle de spesielle opplevelsene tror jeg at selve livsstilen har vært kilden til vår store trivsel. Vi har manglet så mye av det hverdagen består av hjemme. Jeg tenkte ikke så mye over det da. Jeg trivdes jo stort sett både på jobb og privat. Men manglene har likevel kjentes bare gode. Mangelen på konstant tilgjengelighet via mobiltelefon, på nyheter, på lyder, på moter, på program for praktiske gjøremål og sosiale aktiviteter, på klokke - ja selv hvilken dag det er spiller sjelden en rolle, på hastighet og på praktiske hjelpemidler. Det er et veldig annerledes liv her ute. Et liv hvor det vi ikke mangler er tid.

Men kanskje, når jeg tenker enda bedre etter så har en enkel livsstil og miljøvern vært noe jeg alltid har vært tiltrukket av. Tidlig meldte jeg meg inn i 'Fremtiden i våre hender', men aldri tok jeg store skritt for å etterleve dette idealet. Jeg har vært mer imponert over mennesker som har valgt annerledes enn mennesker som har strevet for å få mer status og flere ting. Jeg har i grunnen trivdes aller best der luksus og det 'perfekte' i stor grad er fraværende.

Da vi reiste fra Tjøme, ja bare noen minutter før vi tok endelig avskjed, kom en journalist bort til meg. Jeg ble veldig irritert, jeg var ikke interessert i presse, jeg hadde mer enn nok med det å ta avskjed og å være engstelig for hva jeg i alle dager bega meg ut på. Likevel svarte jeg - raskt, irritert og spontant på journalistens spørsmål om hvorfor jeg ville ut på en slik tur: "Kanskje mest for å leve annerledes".

Obs kl 1200
Posisjon:                         24gr. 24min. N - 27gr. 47min. V
Utseilt siste døgn:            103 Nautiske mil
Motortimer:                    12 Timer
Gjennomsnitts fart:          4,3 Knop
Avstand til Azorene:        845 Nautiske mil

Både vanntemperaturen og luften er frisk og kjølig. Det er deilig at båten ikke blir for varm. Selv ikke midt på dagen blir vi svette. Huden er tørr og behagelig. Det kan til og med være godt å sitte i solen og kjenne varmen den gir! Atlanterhavet og Stillehavet er veldig forskjellig.

I dag så vi to spekkhoggere. En stor og en liten, dessverre på avstand, men morsomt likevel. Det vi ser mye av, og som vi sjelden tidligere har sett, er den livsfarlige manettypen portugisiske krigsskip. Hvorfor er det plutselig så mange av dem tro? Fordi skilpaddebestanden er blitt så liten?

Ellers så ser vi ikke fugl og heller ikke flyvefisk, som vi pleier å se en god del av.


DAG 7 - 2. juni
Motoren går fortsatt. Sjøen er fortsatt flat med lange slake dønninger. Overflaten er blank og i det solen står opp, spiller det i farger som om vannet var dekket av en tynn oljefilm.

Obs kl 1200
Posisjon:                           26gr. 15min. N - 27gr. 57min. V
Utseilt siste døgn:              112 Nautiske mil
Motortimer:                      24 Timer
Gjennomsnitts fart:            4,7 Knop
Avstand til Azorene:          736 Nautiske mil


DAG 7 - 3. juni
Motoren skyver oss fortsatt fram gjennom den speilblanke overflaten. Det er ikke en sky på himmelen, månen er nesten full og legger sitt bløte skinn over de lange dønningene. Høytrykket vi har vest for oss beveger seg sakte mot nord øst så det ser ut til at vi er fanget av det en stund til. Vi har nok diesel til enda drøyt 7 dager, så det bekymrer oss ikke enda.

Solen har akkurat stått opp. Vinden har tatt seg opp såpass at overflaten ikke lenger er helt slett og blank, men det er langt fra seilvind.

Obs kl 1200
Posisjon:                          28gr. 17min. N - 28 gr. 00min. V
Utseilt siste døgn:             124 Nautiske mil
Motortimer:                     24 Timer
Gjennomsnitts fart:           5,2 Knop
Avstand til Azorene:        613 Nautiske mil

Litt over halvveis til Azorene og da er vi i Europa. Tenk det! Seiler vi videre i 4 knop er vi fremme om 6,4 døgn, i 5 knop om 5,1 døgn, i 6 knop om 4,3 og i 7 knop om 3,6 døgn.

Nå er det slutt på ferskmaten. Heretter blir det mat med masse konserveringsmidler, og det er sikkert bare bra for oss i vår alder. Hvis ikke vi får fisk da. Men det skal kanskje godt gjøres. Vi hører om svær fisk som stikker av med krokene, ellers så er det få som blir halt om bord.


DAG 8 - 4, juni
I dag som i går. Ingen seilvind.

Obs kl 1200
Posisjon:                          30gr. 23min. N - 28gr. 11min. V
Utseilt siste døgn:             127 Nautiske mil
Motortimer:                     24 Timer
Gjennomsnitts fart:           5,3 Knop
Avstand til Azorene:        486 Nautiske mil

Solen har skint i hele dag og det er en avslappende stemning ombord. Vi har sett utrolig mange flotte soloppganger og solnedganger og nå har vi til og med en full måne med oss. Det eneste vi kan klage over er at vi er lei motorstøyen. Vi regner med å være fremme på Azorene om 4 døgn. Vi håper på vind, men bare med sånn akkurat passe styrke.

Dere hører fra oss igjen når vi har kommet frem.

Vegar og Lisbeth

-------------------------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 5, FRA KAPP VERDE

Torsdag 24. mai 2012 – en helt spesiell dag.
I dag har vi vært på tur i 9 år. Tenk det! Og i dag er det Vegar sin 66-års dag. Så ble det ikke slik at vi ’bare’ krysset vårt kjølvann her i Mindelo på KappVerde.

DAG 1 - 27. mai
Noe av det siste vi fikk med oss før vi endelig satte seil igjen er den tragiske nyheten om den franske aleneseiler som for et par dager siden ble myrdet i sin båt i Mindelo. Han ble stukket i hjel med kniv av tre ungdommer som kom inn til han midt på natten. Han var 69 år og i ferd med å gjennomføre sin livs drøm om en jordomseiling. Han hadde jobbet med forberedelser og planlegging av denne turen i 17 år. Kone og to barn ventet hjemme. Ungdommenes utbytte var visstnok litt penger og en pc – og antageligvis et lengre fengselsopphold og anger resten av livet.

Han hadde båten sin på et opplagsområde hvor de reparerer båter. Han bodde i båten mens han holdt på med utbedringene etter en elektrisk feil i vindgeneratoren som ødela nesten alle instrumentene om bord, samt utbedring av en tidligere dårlig reparert skade på skroget. Han var den eneste som bodde på dette området, og securitasvakten som skulle passe på var vel enten med på det hele eller hadde sovnet.

For vår del forlot vi Mindelo kl.1445 på vei mot Azorene. Avstanden er 1.312 Nm.

Det går trått. For å komme klar av øyene måtte vi krysse oss ut av sundet i motstrømmen og det tok tid. Når vi endelig var nesten helt ute i fritt vann døde vinden ut, så nå går det for motor. Selv om vi har fulle tanker og rimelig bra med drivstoff for denne strekningen kan mye skje. Vi får ta en ting av gangen. Nå gjelder det å komme klar av denne øya som ligger der nede i le.

DAG 2 – 28. mai
Ut over natta gikk det fint, god fart og fin framdrift, men vinden øket etter hvert og i grålysningen revnet genoaen ganske høyt oppe. Det var sømmen som revnet hele veien inn til rulla. En tid så det ut til at den øverste delen av seilet ikke ville bli med, men den kom heldigvis med helt ned. En rest av et seil kan ikke stå igjen oppe i riggen. Vibrasjonen er så kraftig at den ødelegger riggen. Så man har ikke mange valg i så måte. Det er ikke særlig artig å klatre i riggen i grov sjø og mye vind. Vi trekker et lettelsens sukk før vi setter jibben.

Jibben er et mye mindre seil, som settes på staget innenfor genoaen. Siden vinden har tatt seg opp ytterligere går det fint. Vi gjør etter hvert over 5 knop, men greier ikke å holde høyden så vi blir skjøvet vestover. Akkurat det er ingen overraskelse, det spennende blir å se hvor langt vest vi blir tatt.

Mesteparten av seilingen vi har gjort er i medvind. Da er ikke belastningen så stor. Når vi nå stamper i motsjø mens vi holder så høyt opp mot vinden som vi kan blir belastningene mye høyere og svakhetene kommer til syne. Sømmene i seilet blir etter hvert svekket av sola og duken blir også tynnere. Vi har kun en ekstra genoa, som jeg tror ikke er så slitt som den som røyk og som vi vil sette når vinden løyer. Og den må holde til Azorene. Det er genoaen som sørger for den største framdriften, så i samspillet med storseilet er dette den viktigste motoren.

To andre båter vi kjenner ankom Azorene med nesten hele seilgarderoben ødelagt og med lite diesel igjen. En annen båt i samme gruppen var redd de kom til å miste riggen. De kom alle fram i god behold, men spenningsfaktoren var nok ganske høy i en periode.

Obs kl 1200
Posisjon:                           18gr. 06min.N – 25gr. 18min. V
Utseilt siden Mindelo:        92 Nautiske mil
Motortimer:                      12 Timer
Gjennomsnitts fart:            4,2 Knop
Avstand til Azorene:         1.237 Nautiske mil

Vi seilte med jibben resten av dagen og farten var bra nok. Vi følte oss trøtte og late begge to. Gadd ikke gjøre noe vi ikke måtte.

DAG 3 – 29. mai
Et lite tilbakeblikk…
Det som skulle vært et kjapt stopp for å fylle diesel ble til to uker. Vårt besøk i Mindelo denne gangen ble i stor grad preget av Vegar sin matforgiftning (?) og sykehusopphold. Vi slo oss ikke helt til ro med diagnosen og oppsøkte den private klinikken også. Legen der konkluderte også med matforgiftning. Så får vi forsøke å slå oss til ro med det.

Det å oppholde seg i et fattig land, i et land hvor en stor del av befolkningen tydeligvis ønsker seg mye av det du har, kjennes ikke bare greit. Selv om jeg er glad for at jeg er en av de som har nok, så tenker jeg at skjevfordelingen i verden egentlig ikke er god for noen. Selv ikke for oss som har så mye mer enn nok. Hvem kan egentlig nyte en iskrem når 10 små barn står rundt en med bedende øyne og utstrakte hender? Dette kan jo være et bilde på vår verden og akkurat dette opplevde vi i Mindelo sist vi var der. Et minne som har brent seg fast i meg. Nå opplevde vi unge menn som tar kontakt som om vi var kjente. De klistrer seg på deg så godt de kan i håp om å kunne hjelpe til med noe for så å få litt penger for det. Jeg behøver ikke hjelp og vil helst være i fred, jeg opplever det skikkelig ubehagelig når klisteret forsøker å sette seg og jeg enten må avvise, ta imot hjelp jeg ikke behøver eller gi penger for ingenting. Hva blir riktig? Det de gjør er jo tross alt mye bedre enn å stjele. Og arbeid finnes kanskje ikke? Jeg liker ikke å være i denne situasjonen.

Foretrekker jeg virkelig å være i en liten boble hvor slikt ubehag forsøkes fortrengt? Kan lille jeg gjøre noe for at verden skal bli en bedre plass for alle - uavhengig av nasjonalitet, hudfarge og kultur?

Sist vi var i Mindelo og rundt på øya Sao Vicente ble jeg mest fascinert av det nakne landskapet med de fine sjatteringene av gydene og rust farger. Nå blir jeg mest slått av husene de har bygget tett i tett høyt oppover de bratte fjellskråningene og av veiene som over hele øya er lagt i stein. Et arbeid som må ha tatt årevis. Jeg husker jo fra Portugal og Madeira også, hvor fantastiske murer som de hadde laget i naturstein.

Dette med flott steinlegging ligger kanskje i genene til denne folkegruppen.

Landet ble selvstendig fra Portugal i 1975. Det er slående mange pene mennesker på øya, som vel i hovedsak er en blanding av portugisere og afrikanere. Vi leser at mange har flyttet ut og at hele 40% av landets inntekter kommer fra det disse sender hjem.

Obs kl 1200
Posisjon:                           19gr. 39min. N – 25gr. 49min. V
Utseilt siste døgn:              98 Nautiske mil
Motortimer:                      0,5 Timer
Gjennomsnitts fart:            4,1 Knop
Avstand til Azorene:         1.142 Nautiske mil

Vinden løyet så mye ut over dagen at vi kunne sette genoaen inn i rullesystemet på forstaget igjen. Så nå er vi klare til ny dyst.

I dag har vi god grunn til å kose oss med kake med pisket krem (luksus ombord) og cognac. I dag er det 5 år siden vi giftet oss i Savusavu på Fiji!

Mot kvelden øket vinden igjen og nå tar vi ingen sjanser. Vi setter jibben og tar to rev i storseilet før vi møter natten. Det er squals i området så det er greit å være litt på forskudd.

DAG 4 – 30. mai
Vi har igjen daglig kontakt med Karsten fra Panama. Hans værmeldinger er gode å støtte seg til. Nå viser de at vi har to høytrykk foran oss. Det første ganske nære og det andre syd øst for Azorene. Vi vil antagelig få mindre vind mye tidligere enn beregnet og til og med vestavind dersom vi når langt nok nord før systemene endrer seg.

Obs kl 1200
Posisjon:                           21gr. 13min. N – 26gr. 19min. V
Utseilt siste døgn:              98 Nautiske mil
Motortimer:                      0 Timer
Gjennomsnitts fart:            4,1 Knop
Avstand til Azorene:         1.043 Nautiske mil

Blå himmel har vi ikke sett siden før vi kom til Kapp Verde. Men i dag er den blå med hvite skydotter, vinden gir god fart med full seilføring, sjøen er rolig og dagen er perfekt.

Vi er tilbake om en ukes tid. Nyt sommeren så lenge!

Vegar og Lisbeth

---------------------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 4, FRA KAPP VERDE


17. mai – Gratulerer med dagen!
Vi kjører rundt og rundt utenfor havna i Mindelo. Vi lager vann for et noe lengre opphold enn først tenkt. Når tankene er fulle tar vi Pomona inn til den nye og fine marinaen som er bygget siden sist vi var her. Deretter skal vi på internett for å ringe hjem for så å ha en rolig 17. mai kveld om bord.

Mens vi lager vann skal jeg bruke litt tid på å fortelle om de siste dagers hendelser…

Da vi kom frem til Mindelo hadde båten Pride of Africa med Marcello, Kevin og Byron allerede vært her i noen dager. Overraskende nok var også den svenske båten Hokus Pokus med Ulla og Mats der. De hadde fått ødelagt seil og vant (viere som holder masten oppe) tre døgn nord for Kapp Verde og var returnert for reparasjon.

Så ble det blant annet en felles lunch på restaurant før det, tilbake i båten, var avskjed med gutta på Pride of Africa. De skulle seile videre til Azorene samme kveld. Vegar følte seg plutselig ganske svimmel og la seg ned på sofaen. I løpet av 10-15 minutter ble han fullstendig kraftløs. Han orket ikke ha øynene åpne for da snurret alt rundt og han ble fryktelig kvalm. Denne tilstanden ga seg ikke. Han var klar i hodet, men var så slapp at han nesten ikke orket å snakke. Marcello hjalp meg med å sette Vegar opp i sofaen, noe han var for svak til å gjøre selv. Vi ville forsøke å få han i jolla for å frakte han til land. Jeg hadde kalt opp Mats på radioen og han hadde tilkalt ambulanse som sto og ventet på land. Å sitte oppreist, ja bare det å røre på hodet, fremkalte oppkast. Vi klarte ikke å få Vegar ut av båten. Så da tok vi båten inn til brygga. Heldigvis at det var hjelp å få, både til det ene og til det andre. Siden det hadde tatt såpass lang tid å få pasienten til land var ambulansen forsvunnet da vi endelig sto på brygga. De ble kalt tilbake og ganske snart fant vi da ut at båra var for stor til å få ned i båten. På et eller annet vis klarte vi å slepe / løfte Vegar, som ikke klarte å stå på bena eller hjelpe til på annen måte, ut av båten og opp i båra. Så bar det av gårde til det lokale sykehuset.

Alle blodprøver og blodtrykket viste at alt var normalt. Jeg måtte vente på gangen i flere timer mens Vegar fikk ligge i en seng på rom med flere andre på mottaket. Så ble jeg hentet av en securitasvakt med beskjed om at Vegar skulle hjem. Så flott, da er dette over tenkte jeg. Men Vegar var fortsatt nesten like dårlig. Han kunne ikke stå på bena, men han kunne så vidt åpne øynene uten å kaste opp. Sykepleieren snakket med legen, som ikke selv kom for å se, men som ombestemte seg og sa Vegar kunne være til dagen etter. Jeg ba om å få snakke med legen, men det skulle vise seg at han ikke kunne et eneste ord engelsk, så det var ikke mye å bli klokere av.

Dagen etter var Vegar bedre. Han kunne ha øynene åpne og hadde kraft til å snakke normalt. Jeg hadde med meg en som kunne oversette. I marinaen kjente de til en jente som er fra Kapp Verde, som har bodd i Norge i 10 år, som går på sosialhøyskolen i Oslo og som er her i Mindelo i praksis akkurat nå. Jeg ringte Dirce på jobben og hun ordnet det slik at hun kunne være med meg på sykehuset med en gang. Snakk om å være hjelpsom! Denne gangen møtte vi med en lege som snakket engelsk, så strengt tatt var det ikke nødvendig med oversetter. Legens foreløpige konklusjon var matforgiftning. ’Hva, uten magesmerter eller diarè?’ ’Ja, det er mulig.’ ’Blir man svimmel av matforgiftning da?’ ’ Ja, selvfølgelig!’ ’Men vi har spist akkurat den samme maten.’ ’Det spiller ingen rolle, èn kan likevel bli forgiftet.’ Legen ville vente på resultatene av de siste blodprøvene før hun konkluderte endelig.

Tilbake to timer senere var Vegar fortsatt i bedre form, men han hadde blitt kvalm og kastet opp da de hadde kjørt han i rullestol inn i dusjen. Svimmel er han fortsatt også, når han beveger hodet. Legen sa først at Vegar skulle hjem i dag. Men kan han gå da, lurte jeg. Han er bedre og alle prøver viser at han er frisk, sa legen. Du må bare huske på å gi han mye å drikke. Jeg sa jeg hadde vært i kontakt med lege hjemme og at jeg skulle spørre om… Hun forandret mening og lurte på om det var greit å legge han inn på sykehuset til i morgen, siden vi bor i båt og er forsikret!

På sykehuset fikk Vegar eget rom hvor jeg også kunne være. Han fikk vann med vitaminer intravenøst, han fikk mat og han fikk medisiner mot svimmelhet som vi selv måtte på apoteket å kjøpe. Drikke, såpe, håndkle og pute måtte vi selv skaffe til veie. Greit nok det, hadde de bare gitt oss beskjed! Vegar ble også undersøkt av en øre-, nese-, halsspesialist. Alt virket til å være i orden, så også han konkluderte med matforgiftning. Han tror matforgiftningen trigget svimmelheten.

Da Vegar ble utskrevet i går følte han seg i fin form. Han var bare litt svimmel. I natt sov vi i båten og Vegar føler seg enda litt mindre svimmel. Nå blir vi her i noen ekstra dager. Vi vil være sikre på at Vegar er 100%, og har vært det i noen dager, før vi seiler videre. I mellomtiden er det selvfølgelig ting og tang som bør gjøres på båten (for eksempel rengjøring og smøring av vinsjer) og vi vil se oss om på øya og i Mindelo.

Nå håper vi at vår kvote med uhell og sykdom er nådd på denne turen. Vi vil hjem nå! 

 

Siden har Vegar vært i fin form. Han har sjauet på båten og gått rundt i byen. Dette ser bra ut, men det er likevel ekkelt å ikke helt stole på at det hele skyltes matforgiftning.

Vi er tilbake om en ukes tid og regner da med å være under veis til Azorene.

Vegar og Lisbeth 

-------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 3, FRA ST. HELENA

 
DAG 15 – 2.mai
På grunn av det de på båten Pride of Africa opplevde er vi nå ekstra forsiktige. Vi kjører uten noe lys, vi har slått av AIS’n og vi holder bedre utkikk. Vannet er flatt og månen gir godt lys så det er heldigvis oversiktelige forhold. Vi kjører for motor, i rett linje mot målet. Tilbake i Karibien, spesielt utenfor kysten av Venezuela og Colombia, var det ikke snakk om kapringer, men om fiskere som truet til seg eller drepte for å få tak på båtens innhold. Vi har ikke hørt rykter om slike forhold her, men vi vil likevel være ekstra forsiktige.
 
Der ser jeg en markering på radaren, 16 nautiske mil unna. Det er sikkert en regnbyge, tenker jeg. Det har vært mange av de i det siste og vi har jo ikke sett en annen båt siden vi forlot Walvis Bay området. Men nei, det skulle vise seg å være en båt som kom nærmere og nærmere. Jeg legger om kursen og styrer vekk fra båten som likevel kommer nærmere. Jeg liker meg dårlig og jeg vekker Vegar. Vi minsker farten. Vi øker farten. Vi endrer kurs. Så ser vi på båtens lys at den skifter retning og sakte øker avstanden mellom oss. På størrelse kunne det se ut som en liten lastebåt. Faren over og Vegar sover igjen. Pussig at vi akkurat nå skulle møte vår første båt på to uker.
 
De to båtene A Small Nest og Go Beyond har nå kommet frem til Horta på Azorene. Mens de er der må de få seilene sine reparert, men det er ikke det første de gjør når de endelig kommer frem. På A Small Nest er de foreldre med tre barn. De har ikke watermaker ombord og har derfor ikke kunnet vaske seg skikkelig på turens 28 døgn. Det første de ønsker seg er en dusj! Go Beyond har ikke det behovet. For dem blir første stopp Peters Bar!
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 7gr. 13min. N – 17gr. 22min. V
Utseilt siste døgn                               : 111 Nautiske mil
Motortimer                                         : 24 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 4,6 Knop
Avstand til Azorene                          : 1.972 Nautiske mil
 
Etter episoden med Pride Of Africa fikk vi et takkebrev fra hovedredningssentralen som berømmet oss for innsatsen. Egentlig var det ikke mye vi bidro med. Det spesielle for oss i denne sammenhengen er at vi nå nærmer oss områder hvor det går an å få hjelp i en nødsituasjon. Det er vi ikke vant til. Bortsett fra farvannene i Europa, rundt Australia og New Zealand, som er velorganiserte samfunn, er det smått stell hele jorda rundt på den ruta vi har seilt. Det inkluderer også Vestindia.
 
Til middag ble det i dag spagetti med carbonara saus. Melkepulver funker bra, og med bacon og ost i blir det riktig godt.
 
DAG 16 – 3.mai
Nå er klokka 0400 og vi har hatt vind nok til å seile i to timer. Det er ikke dermed sagt at vi har passert stillebeltet, men det nærmer seg. Karsten spår at det enda kan ta et døgn. I alle fall er det deilig å slippe motorduren noen timer.
 
Morild så store som tennisballer har vi aldri sett tidligere. Vi ser ofte kraftig morild, men av den vanlige typen som vi har hjemme. Her virvler kjølvannet opp plankton som minner om lysende tennisballer!
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 9gr. 13min. N – 17gr. 53min. V
Utseilt siste døgn                               : 130 Nautiske mil
Motortimer                                         : 16 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 5,4 Knop
Avstand til Azorene                          : 1.851 Nautiske mil
 
Nå er vi endelig på den andre siden av stillebeltet og det tok mindre enn ett døgn. Vinden kommer fra nord-nord-vest og det er akkurat der vi har vår kurslinje, som tar oss klar av kysten og nord for Kapp Verde. Så vi krysser oss tålmodig fremover når vinden er sterk nok. Ellers kjører vi motor med vind og bølger midt imot.
 
Været har vært overskyet og derfor ikke så varmt. Nå skinner en nesten full måne, vi sklir rolig og lydløst av gårde og vi lever på skrå. Ingen båter i sikte.
 
Ferskt brød og Maggies aspargessuppe til middag.
 
DAG 17 – 4.mai
Min nattevakt begynner og klokken er 0230. 5 timers søvn var nok, jeg våknet av meg selv. Seilene er oppe og motoren hviler. Nå styrer vi rett vestover. Øst for oss, langs kysten av Afrika, ligger det fiskebanker ganske nære og dit skal vi ikke. Ut fra den siste værmeldingen ser det ut til at vi skal slite på grunn av feil vindretning selv om vi legger kursen nordvestover til Kapp Verde. Vi har brukt mer diesel enn beregnet.
 
Vi har bestemt oss for å gå til Kapp Verde for å fylle opp med mer diesel. For sikkerhets skyld. Så får vi sjekke inn, sjekke ut, veksle penger, fylle diesel, kjøpe mat, se oss litt rundt, gå på internett og kanskje få oss en prat hjemover… Det vil ta noen ekstra dager som vi gjerne heller skulle brukt på å komme oss til Azorene. Men vi får tenke at vi skal ha en så behagelig og trygg tur som mulig. Ikke haste på for å komme fortest mulig hjem. Det er vind og vær som må bli avgjørende her ute.
 
Vegar fikk to timers søvn før jeg vekket han. I lengre tid hadde jeg fulgt med på en båt på radaren. Den nærmet seg raskt og kom rett mot oss. Selvfølgelig kunne dette være dens rette kurs og mest sannsynlig var det slik det var, men jeg ble såpass urolig at jeg ville ha Vegar med til å bedømme det hele. Vi økte farten. Den relativt store lastebåten fortsatte på sin kurs og krysset rett bak oss. Litt vel nærme, men ingen grunn til engstelse.
 
En båt til møtte vi. Den kom også ganske nærme. Men da var det dagslys og Vegar fikk sove!
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 9 gr. 49min. N – 19gr. 07min. V
Utseilt siste døgn                               : 121 Nautiske mil
Motortimer                                         : 17,5 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 5 Knop
Avstand til Mindelo på Kapp Verde : 547 Nautiske mil
 
Vi kjenner at avgjørelsen om å gå til Kapp Verde er riktig. Vi vil ikke ha trang margin på dieselforbruk. Så mye forskjellig vær kan melde seg fremover, selv om boka sier at dette er det mest gunstige tidspunktet å seile nordover på. I hele dag har vi seilt rett vest. Kommer oss ikke nordover foreløpig. Det har vært jevn vind på 10-12 knop og mot kvelden økte den til18-20 knop. Værmeldingen spår 5 knop!
 
Nå er vi akkurat halvveis mellom St. Helena til Azorene.
 
Sanden fra Sahara har begynt å vise seg om bord. Solcellepanelene for eksempe,l var helt tildekket av et rødt sandstøv før dagens vask.
 
Bombay kjøttcarry med bønner og ris til middag. Det sto da kjøtt på boksen?
 
DAG 18 – 5.mai
Natten har vært rolig og lys. Fullmånen gikk ned i det dagslyset kom. Solen bruker tid på å vise seg for i horisonten er det skyer og sanddis. Vinden er fra nord og den er kjølig. Dessverre er den ikke sterk nok for seiling, så motoren går og går. Jeg har hatt vakt i tre timer, etter syv timers god søvn. Vegar sover og kan fortsette med det til han våkner av seg selv. Sjøen er rolig og det er behagelig om bord.
 
Så kom det litt mer vind og jeg kunne sette seil og slå av motoren. Uten motorstøy ble det straks enda mer behagelig om bord og med vinden fra nord får vi til en vinkel som tar oss nordvestover. Vegar sover på åttende time nå!
 
Det gikk ikke så langt som til niende time før han våknet Da tok han straks tak i fintrimming av seilene. Justerte litt her og litt der og farten økte. Jeg er ikke så nøye med slikt og det er jo egentlig ganske dumt. Med bare ½ knops forskjell i hastighet kan det utgjøre så mye som 1-2 døgn mer eller mindre på en lang seilas.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 10gr. 33min. N – 20gr. 36min. V
Utseilt siste døgn                               : 109 Nautiske mil
Motortimer                                         : 10 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 4,5 Knop
Avstand til Mindelo på Kapp Verde : 459 Nautiske mil
 
Ingen fisk i dag heller. Vi hører også fra andre at de sliter med det samme. Til middag ble det da skinkegrateng (i kjele) med butternut (en slags squash) og de siste St. Helena potetene.
 
DAG 19 – 6.mai
Det går sakte, men seilene står. Vi har kurs rett mot Kapp Verde og sjøen er nesten flat som et stuegulv. Perfekt! Ingen båter på radarens 36 nautiske mils synsradius. Jeg snur meg rundt og sover litt til før klokka varsler en ny sjekk av forholdene.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 11gr. 02min. N – 21gr. 41min. V
Utseilt siste døgn                               : 100 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,9 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 4.2Knop
Avstand til Mindelo på Kapp Verde : Nautiske mil
 
Lite vind i hele dag, men seilene har stått og vi har kommet oss fremover i riktig retning. Det har vært godt om bord.
 
Ingen fisk. Spagetti med tomatsaus, diverse grønsaker og bønner som kjøtterstatning. Slett ikke verst.
 
DAG 20 – 7.mai
Ikke med stormskritt, men millimeter for millimeter ser vi at Pomona, som er markert på det elektroniske kartet på pc’n, nærmer seg vårt nye mål. Om 2-3 døgn ligger vi nok for anker i bukta utenfor den lille byen Mindelo på øya Saao Vicente.
 
Selv om vi helst skulle hatt nok diesel slik at vi kunne fortsatt uten stopp, skal det bli spennende å se Mindelo igjen. Vi hadde det veldig bra sist vi var der, for 8 ½ år siden. Da var vi sammen med Wenche og Pedro fra Kongsberg som har familie og feriested der og da var vi sammen med flere norske båter som var der i samme ærend som oss. Siste stopp før den lange ferden over Atlanterhavet. Nå er det her vi kommer til å krysse vårt kjølvann og da har vi vært hele jorda rundt.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 12gr. 46min. N – 22gr. 51min. V
Utseilt siste døgn                               : 94 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,3 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 3,9 Knop
Avstand til Mindelo på Kapp Verde : 274 Nautiske mil
 
Litt taktikk.
Værvarselet viser at i løpet av det neste døgnet vil vinden dreie. Først til NV og så tilbake igjen. For oss betyr dette at vinden vi har nå vil ende opp som motvind.
 
Hvis vi i løpet av vindskiftet kan komme oss nordover på folkelig vis, vil vi få mer rom til å manøvrere i når vi kommer inn blant Kapp Verde øyene. Her får vi også sterkere strøm som antagelig tar oss i sydvestlig retning. Det meldes også om mer vind i dette området, trolig over 20 knop. På vår nåværende kurs går vi så høyt opp mot vinden som vi kan, men vi vil ikke greie å nå Mindelo uten å krysse. Så til sammen kan vi få et riktig godt utbytte av dette vindskiftet.
 
Problemet er at seilbåter ikke kan seile rett mot vinden. Hvis vi måler vindens retning over båten når den er i fart, kan Pomona seile ca 35 grader opp mot vindøyet (vindens retning).
 
Når nå vindskiftet kommer og vinden begynner å dreie mot syd, må vi følge med litt sydover før vi slår (vender andre siden av båten mot vinden) og seiler nordover. Gjør vi dette for tidlig vil vi ikke lenger seile mot, men fra målet, men vi vil seile nordover, vinne høyde og til slutt komme inn på den nye kursen når vinden er tilbake på den retningen den nå har.
 
Dette er det vi vil prøve å oppnå i løpet av natta og morgendagen. Så står det igjen å se om vi lykkes.
 
Ingen fisk på kroken og restemat til middag.
 
DAG 21 – 8.mai
Det spruter og det dundrer og vindmølla hviner. Vinden er 20 knop selv om værmeldingen sier 5 knop. Vi krysser så høyt opp mot vinden som vi kan, vi har bølgene mot oss og seilene er revet slik at belastningen på båt og mannskap ikke skal bli for stor. Vi hører fra Pride of Africa, som nå har sluppet anker i bukta utenfor Mindelo, at de også hadde slitsomme forhold for å klare å komme frem. De hadde kjempet med 33 knops vind. Det er kuling styrke det! Skulle gjerne sett at vinden fikk en retning som gjør forholdene om bord både enklere og mer behagelige.
 
Månen står fortsatt høyt på himmelen i det solen bryter frem over laget med sandstøv som ligger som en dis i horisonten. Rundt oss, med varierende avstand, har vi flere båter som ser ut for å gå i trafikk mellom Afrika og Sør Amerika.
 
En bølge større enn de andre slo plutselig i oss med et brak. Vegar bråvåknet og jeg kom meg opp for å sjekke forholdene i en fart. Jolla, som er bunnet fast opp ned på fordekket, hadde løsnet. Ellers var seil og annet fortsatt i god stand. Vegar tok på seg vest og sele og gikk på fordekket, mens jeg forsøkte å styre på en måte så båten lå så rolig som mulig i bølgene. Ganske snart var jolla bunnet fast på plass igjen. 24 knop leste jeg på vindmåleren. Uff, er vi ikke snart fremme da?
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 13gr. 42min. N – 23gr. 03min. V
Utseilt siste døgn                               : 99 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,6 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 4 Knop
Avstand til Mindelo på Kapp Verde : 225 Nautiske mil
 
På ettermiddagen roet forholdene seg noe så jeg kunne både bake brød og lage middag under ikke alt for strevsomme forhold.
 
I dag var det vegetar burgers. Når sant skal sies var de ganske gode, men jeg er veldig langt fra å bli vegetarianer.
 
Seilasen siste døgnet endte om lag som planlagt. Vindene endret seg ikke så mye som værmeldingen varslet, men ble mye sterkere. Vi nådde så langt nordover som vi ønsket, så nå ligger vi på en mye bedre kurs enn i går kveld.
 
DAG 22 – 9.mai
Vinden har variert fra 5-25 knop i løpet av kort tid og slik har det holdt på i flere timer. Vanskelig og ubehagelig seiling. Nå har vinden øket til 25-30 knop. Tre rev i storseilet og stormfokka er heist. Det dundrer og bråker og rett som det er får vi en sprut inn i cockpiten. Vi har medstrøm på 2-3 knop, sjøen er krapp og rotete imot oss og vi gjør fra 5-6½ knop. Inne er alle bøkene fra styrbord side ramlet ut over. De hadde vi ikke stablet tett nok. At vi aldri lærer! Det er både utrivelig og ubehagelig om bord. Vi befinner oss mellom to av øyene på Kapp Verde og solen skinner.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 14gr. 45min. N – 23gr. 47min. V
Utseilt siste døgn                               : 88 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,3 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 3,7 Knop
Avstand til Mindelo på Kapp Verde : 144 Nautiske mil
 
Vi var ikke en gang kommet oss igjennom øyene så stilnet vinden helt og sjøen flatet ut. Ned med seil og på med motor. Merkelig - og veldig deilig!
 
Så lenge det varte. En times tid senere var vi tilbake til 15-25 knop og krapp sjø.
 
Da ble det brødskiver til middag.
 
DAG 23 – 10.mai
Vinden har vært jevnt rundt 15-18 knop hele natten. Vi har mer seil ute enn hensynet til behagelighet tilsier. Vi står på litt ekstra i håp om å komme frem før det blir mørkt.
 
Flere mail kommer inn på satellitten. Det er alltid så hyggelig. Den ene er fra seilvenner som vi sist så på Solomon. De har nå vært to sesonger i Alaska og denne sesongen skal de gjennom nordvest passasjen og overvintre på Grønland eller New Foundland. Jeg kjenner igjen på at vi valgte bort både Alaska og Grønland, steder som skal være så fantastisk flotte. Skulle vi tatt en lang tur til ville turen gått i Stillehavet og opp til Alaska.
 
Og hjemme er det vår med ny og livgivende energi. Skulle gjerne gått tur i skogen, plukket blomster, jobbet i hagen… Det kan vi glede oss til i årene som kommer. Først har vi enda mange nautiske mil på skrå og så har vi en hjemkomst som blir kjempe spennende.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 16gr. 17min. N – 24gr. 34min. V
Utseilt siste døgn                               : 118 Nautiske mil
Motortimer                                         : 0,2 Timer
Gjennomsnitts fart                             : 4,9 Knop
Avstand til Mindelo på Kapp Verde : 47 Nautiske mil 
 
Ihla De Saao Vicente viser seg fra sin beste side. Stupbratte, nakne og piggete fjellsider som går rett ned i det blå havet. Solen skinner og vi mimrer om turer rundt på denne nakne og fine øya sammen med Wenche og Pedro.
 
Vi gjør klar for en innseiling med mye vind og sjø mellom øyene. Vi setter jibben, tar oss en kopp te og er klare. Delfinene slår følge et lit stykke og liksom ønsker oss velkommen.
 
Fremme! Nå har vi vært hele jorda rundt. Vi har brukt 8 år, 5 måneder, 1 uke og 2 timer. Champagnen er kald og den venter!
 
Vi er tilbake om en ukes tid. Ha det bra!
 
Vegar og Lisbeth

---------------------------------------------------------------------------

DAGSRAPPORTER 2, FRA ST. HELENA

DAG 8 – 25.april

Vinden løyet i går og vi har stort sett hatt rundt 8 -12 knop.
Værmeldingen har lovet 15, men den vinden har uteblitt.

Og så kom den. Vinden. Mot slutten av min vakt, ikke så lenge før soloppgang. 15 -17 knop og rolig hav. Slik skal det være!

Obs kl 1200
Posisjon :                   5gr. 27min. S – 12gr. 38min. V
Utseilt siste døgn :      123 Nautiske mil
Motortimer :              2,3 Timer
Gjennomsnitts fart :    5,1 Knop
Avstand til Azorene :  2788 Nautiske mil

I noen timer var det deilige forhold, men så vokste sjøen og det ble mer gyngete enn behagelig er.

Det er noen fugler rundt oss nå. Havsvaler og en større variant. De flyr lavt og finner tydeligvis noe å spise som er så lite at det for oss er ingenting der. Ellers ingen aktivitet som vi ser, bortsett fra flyvefiskene som stadig tar seg en tur over vann. De kan faktisk fly riktig langt, før de dukker ned igjen. Fortsatt ingen båter i sikte.

Til middag i dag var det taco med diverse tilbehør og ris istedenfor skjell. Bortsett fra bacon er det nå slutt på ferskt kjøtt. Så får vi se om fisken biter i morgen.

DAG 9 – 26.april
Seilene står urørte, dag og natt. Genoa på spribom og storseil med ett rev, begge på babord side.

Obs kl 1200
Posisjon :                   2gr. 31min S – 12gr 51min V
Utseilt siste døgn :      117 Nautiske mil
Motortimer :              1,5 Time
Gjennomsnitts fart :    4,9 Knop
Avstand til Azorene :  2.687 Nautiske mil

Siden det er slutt på ferskmaten er snøret i vannet og vi har allerede hatt to tilslag. Det siste var så tungt å dra at jeg måtte bruke hansker.
Dessverre glapp de begge to.

Fiskemiddag ble det altså ikke. Pannekaker på tørrmelk blir bra og med bacon og lønnesirup til blir det kjempe godt.

Litt om det stillebeltet:
Stillebeltet, ITCZ (Inter Tropical Convercen Zone) og The Dull Drums er navn som brukes på dette værfenomenet som ligger foran oss. Det er den varme luften ved ekvator som stiger opp i atmosfæren og etterlater et stort område med lite eller ingen vind og forholdsvis små lavtrykk som er fulle av regn, sterk vind og torden. I seilskutetiden var kryssing av stillebeltet forbundet med spenning. Fikk man ikke vind ble båten bare liggende å drive.

For noen år tilbake var vi i et bryllup i Grimstad. Her ble det fortalt historier fra seilskutetiden. Grimstad var jo å regne for en stor sjøfartsby på den tiden. Familien var den gangen medeier i en seilskute som var ventet hjem fra Stillehavet via Kapp Horn. Tre måneder etter forventet anløp i hjembyen regnet de med at alt håp var ute, at skip og mannskap var gått tapt og det ble holdt minnegudstjeneste for mannskapet.
Samme dag kom skuta inn fjorden. Den var ikke tapt, men hadde ligget tre måneder i stillebeltet uten å komme noen vei. Vi befinner oss nå i samme området.

For moderne skipsfart er ikke stillebeltet problematisk. Gode værmeldinger og motordrift sørger for sikkerheten. For oss er det mest spennende med tordenværet som kan ødelegge alt det elektriske om bord. Ellers har vi diesel nok til ca 10 døgn for motor så for den sakens skyld skal vi nok komme oss over til andre siden.

Vi har fått de første værmeldingene fra Karsten nå og de gir oss et bilde av hva som ligger foran oss. Stillebeltet beveger seg hele tiden så en må følge med. Kunsten er å finne et sted hvor det er smalt. Stillebeltets posisjon i dag starter inne på det Afrikanske fastlandet, i Sierra Leone, ca 600 Nautiske mil nord øst for oss. Herfra går det i en bue ned mot ekvator og ender i Brasil.

Fra vår nåværende posisjon og kurs har vi litt under ett døgn til ekvator og ca 4 døgn til vi møter stillebeltet. I dette området er beltet bare 180 Nm brett og det er veldig bra. Da er det bare å følge med.

Vi har valgt en kurs som bringer oss mye nærmere kysten av Afrika enn det som er vanlig for denne overfarten. Dersom vi er så heldige at stillebeltet forblir der oppe har vi kanskje en mulighet til å ta oss øst for Kapp Verde. Da har vi fått et veldig godt utgangspunkt for seilasen videre mot Azorene. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg.

DAG 10 – 27.april
Klokken er 0300 og min vakt begynner. Vegar er stup trøtt og jeg er i fin form etter 6 timers søvn.

Jeg leser det Vegar har skrevet over og tenker… Noe han ikke nevner i det at vi nå går mer øst enn vanlig, er den økte risikoen for piratangrep som det innebærer. Eller en økt risiko er det kanskje ikke? Piratene rundt Afrikas vestkyst har aldri kapret lystbåter. Bare store skip. Det har heller aldri vært et så omfattende problem som i det nordlige Indiske Hav. Jeg er ikke spesielt urolig for dette, men den urealistiske tanken om at vi kan bli den første dukker opp fra tid til annen.

Elfenbenskysten ligger innenfor oss nå. Om under en grad krysser vi ekvator igjen. Det vil bli for fjerde gang. Første gang var i Stillehavet på vei til Galapagos i 2005, andre gang var i Indonesia på vei til Thailand i 2009 og tredje gang var i Indonesia på vei ut i Det Indiske Hav i 2011. Så blir denne gangen den aller siste gangen.

På denne vakten har det vært en del bygevær. Deilig å få skylt saltvann av båten, men ikke så deilig at vinden skifter i både retning og styrke uten varsel og flere ganger i løpet av kort tid. Da er det fare for at vinden kommer feil inn i seilene, noe som er til stor belastning og kan forårsake revner i seilduken. For å lette vekten om bord ga vi fra oss vårt reserve storseil i Thailand. Så får vi håpe at vi ikke får grunn til å angre på det.

Obs kl 1200
Posisjon :                         01gr. 15min. S – 13g. 07min. V
Utseilt siste døgn :            136 Nautiske mil
Motortimer :                    2,0 Timer
Gjennomsnitts fart :          5,4 Knop
Avstand til Azorene :       2.553 Nautiske mil

Ingen fisk i dag heller. Kylling breyani er veldig godt på indisk restaurant, men langt fra så godt når det kommer fra boks.

Klokken 1850 krysset vi ekvator og som seg hør og bør ofret vi til Kong Neptun. Han har tjent oss godt så langt, så at han liker aquavit er nok helt sikkert. Aldri har det vært været som har gitt oss de største utfordringene på hele denne turen. Det har vært ryggen og hjertet til Vegar og den gamle Perkins Volvo motoren. Nå er motoren endelig byttet ut og Vegar sine medisiner fungerer 100%, så med Kong Neptun på vår side skulle resten av turen hjem gå riktig så greit.

Etter hvert vil vi miste synet av sydkorset, karlsvogna vil snu seg fra å være på hodet til å være rett vei og polarstjerna vil igjen vise seg.
Solen vil gå over himmelen sør for oss istedenfor nord for oss og månesigden vil ikke lenger ligge som et stort smil. Så mange ting som bare er, som jeg ikke forstår noe av, men som likevel er en selvfølgelig og viktig del av livet. Stjernehimmelen gir meg en slags ro. Som flammen i et bål tiltrekker den seg oppmerksomhet og gir næring til stillhet, til drømmer og til ettertanke.

DAG 11 – 28.april
Liberia, Sierra Leone, Guinea, Guinea-Bissau, Gambia, Senegal – disse små landene ligger på rekke og rad innenfor oss nå. De er så fremmede. Hvordan er det der tro? Det kjennes godt at jeg ikke er fristet til å gå i land, til å oppleve og til å søke svar på slike type spørsmål. Jeg vil hjem nå.

Fra vindstille til 24 knop, fra stjerneklart til bygevær. Slik var siste del av natten. Så kom solen, vinden døde helt og motoren måtte på. Ikke bare for å lage strøm og vann, men for å komme oss fremover. Dette kommer til å bli en varm dag.

Obs kl 1200
Posisjon :                     1gr 16min N – 14gr 23min V
Utseilt siste døgn :        118 Nautiske mil
Motortimer :                5,6 Timer
Gjennomsnitts fart :      5,1 Knop
Avstand til Azorene :    2.441 Nautiske mil

Det ble en varm og flott dag med uventet bra seilvind på rundt 15 knop. Vi hadde bøtteballett på fordekket. Vi kaller det det når vi heller sjøvann over oss med bøtta. Da tripper vi rundt og prøver å holde balansen med lette små grasiøse ballett trinn. Vannet var så varmt at selv Lisbeth tok imot hele bøtta uten å pipe. Bare for å ha nevnt det, inne i båten er det 34 grader varmt.

Fisken bet ikke i dag heller. Med ny lur på linen blir det nok en fin en i morgen. Så da ble det norske fiskeboller kjøpt i sjømannskirken i Singapore til middag. Tror det er siste boksen nå og den smakte utrolig godt.

DAG 12 - 29.april
Vakten begynte med å flytte seilene fra babord til styrbord side. Vindretningen er slik at vi må legge om kursen for å ikke komme for nære land (Liberia). Vi ser lyn i det fjerne og håper vi slipper å komme tett på. Jeg pakket inn de to reserve pc’ne, reserve harddisker, reserve GPS og håndholdt VHF i aluminiumsfolie og la det jeg fikk plass til i ovnen. Da skal de være godt nok beskyttet om vi skulle være så uheldig å få et lynnedslag om bord.

Lynet vedvarte hele natten, men vi holdt god avstand. Vinden holdt god styrke hele natten.

Obs kl 1200
Posisjon :                    3gr. 01min. N – 15gr. 01min. V
Utseilt siste døgn :       134 Nautiske mil
Motortimer :               3,3 Timer
Gjennomsnitts fart :     5,6 Knop
Avstand til Azorene :  2.331 Nautiske mil

Nå fram til 12 observasjonen har vi kjørt en del motor. Lisbeth hadde klesvask i går så det var helt nødvendig å lage mer vann.

På værkartet ligger nå ITCZ sonen 85 Nm nord for oss. Nord om sonen meldes det faktisk vind fra vest. Det er helt topp hvis den kan ta oss et stykke opp langs kysten. Det er jo akkurat den veien vi vil for å få bedre høyde.

Fiskebollene vi hadde i går var fantastiske, så vi valgte det samme i dag. Og som restemat smakte det like fantastisk.

DAG 13 – 30.april
Natten har vært lang. Spesielt for Vegar vil jeg tro. Ved vaktskifte klokken 0200 la vi om kursen og la om seilsettet. Vegar la seg og en times tid senere vekket jeg han for å få hjelp til å reve storseilet. Vinden ble så godt som borte og seilene slo og slo. Siden har han heldigvis sovet.
Det har vært bygevær uten vind og motoren tar oss fremover.

Vi har fått mail fra båter som nærmer seg Azorene. De har vært i hardt vær og endt opp med revnede seil. Båten Go Beyond har fått både storseil og genoa ødelagt og de har nå bare tryseil og stormfokk igjen av seilgarderoben . Hva venter oss tro? Jeg minnes en seilas som Vegar og jeg var med på fra Karibien til Azorene. Dette var mens vi forberedte vår jordomseiling og vi tenkte at en havkryssing kunne gi oss nyttig erfaring. Vi var fem personer om bord i en 50 fot seilbåt. Turen tok oss 24 døgn og på veien havnet vi i en 4 dagers storm. En elendig opplevelse, for å si det mildt, men den skremte oss heldigvis ikke fra å dra på vår egen tur et år senere. Og nå er vi snart tilbake i det samme området!

Obs kl 1200
Posisjon :                    3gr. 13min. N – 15gr. 57min. V
Utseilt siste døgn :       124 Nautiske mil
Motortimer :               9 Timer
Gjennomsnitts fart :     5,2 Knop
Avstand til Azorene :  2.251 Nautiske mil

Sol, lite vind og motoren har gått hele dagen. Det har vært veldig varmt, vi ser frem til solnedgang for en mer behagelig temperatur. I denne varmen tømte vi ’garasjen’ for alle dens tusen ting, for å komme til en reservedel som lå i en benk lengst vekk. Så fikk Vegar reparert en av de manuelle lensepumpene.

Vi forsøkte ikke å fiske i dag. I går fikk vi bare tugger med sjøgress på kroken og siden det er de samme forhold i dag gadd vi ikke en gang å prøve. Så da blir det skinke på boks med potetsalat, bønner og ananas til middag. Egentlig ikke et dårlig alternativ.

Værmessig ser det absolutt best ut å gå øst for Kapp Verde. Dette vil gi oss en mye bedre vinkel til Azorene. Men før vi tar valget om å gå såpass tett på det afrikanske fastlandet, kontakter vi Karsten og ber om oppdatering på eventuell piratfare. Hans svar gjør avgjørelsen enkel. Det har aldri vært piratangrep utenfor nordvest kysten av Afrika. Alle angrep har vært i gulfen, som vi nå har passert på godt hold.

Kl 2145. Jeg våknet av at Vegar snakket i satellittelefon. Det var da pussig, så lite trafikk som det er på den. Marcello på båten ’Pride of Africa’ ringte og var engstelig fordi en båt hadde ligget nære dem i lengre tid uten å svare på deres oppkalling på VHF’n. Han ville at vi skulle kjenne deres posisjon og han skulle ringe tilbake så snart situasjonen var avklart.

Da det ikke kom noen tilbakemelding kalte Vegar nød- og oppkallskanalene på VHF og SSB radioen uten å få respons fra noen. Timene gikk og vi hørte ikke tilbake fra Marcello. Vi kunne ikke ringe tilbake, vi hadde ikke deres telefonnummer. Hva skal vi gjøre?

DAG 14 – 1.mai
Kl 0100. Vegar ringte redningssentralen på Sola som tok tak i saken. De kontaktet redningsmyndighetene i Senegal som ikke kunne gi noen assistanse og de kontaktet Sør-Afrika hvor Pride of Africa kommer fra. Senere har vi ikke hørt fra verken Sola eller Marcello. Hva handler dette om tro?
Hvordan har ’gutta’ det?

Vi var sammen med ’gutta’ hver dag på St. Helena. Vi var på biltur, vi spilte golf, vi var hos dem på middag og de var hos oss. De tre er ansatt for å frakte denne store katamaranen til Middelhavet. Marcello er en dyktig seiler som har seilt i bl.a. Volvo Ocean Race. De valgte å legge kursen lenger vest enn oss, spesielt for å unngå absolutt all eventuell piratfare. På grunn av dette valget har de kjempet for å klare og holde kurs mot Kapp Verde. Vinden vil helst ta de lenger og lenger vestover og katamaraner er ikke gode på kryss. Vi håper de har kontaktet eieren som sikkert har mange forbindelser og som kanskje kan iverksette hjelpetiltak om nødvendig. Eieren er mannen som har bygd opp og eier den eksklusive turistjernbanen i Sør-Afrika.

Klokken er 0800, det er overskyet og bygevær. Håper det holder seg slik hele dagen. Vi fikk for mye sol på kroppen i går og varmen var ubehagelig.
Pomona gir oss for få muligheter for skygge når det er for varmt til å være inne og når vi ikke er så heldige at seilene skygger for solen. Det store taket som vi fikk laget tilbake i Karibien kan vi dessverre ikke ha oppe når vi seiler. Vi kjører fortsatt motor og støtteseil.

Klokka 1105 ringte Marcello fra Pride Of Africa. De slapp med skrekken. Av den korte samtalen på telefonen forstår jeg at det kom en fiskebåt i stor fart rett mot dem. De veik unna, men ble forfulgt. Slik holdt det på i en halv times tid. Mer detaljer i saken får vi vel greie på seinere. De lovet å skrive en mail

Hva årsaken er til at de brukte 14 timer på å gi oss tilbakemelding er ukjent. Det førte til at redningsoperasjonen ble igangsatt.

For vår del fikk vi med oss litt nyttig erfaring:
- Det ene er at det er få, eller ingen som lytter på SSB-sambandets nød- og kallekanal 2182. Egentlig er det ikke uventet. Dette er det gamle kommunikasjonssystemet som tideligere ble bruk av alle. Lystbåtflåten bruker det aktivt fremdeles, men det er avlegs i forhold til det moderne utstyret og forsvinner etter hvert helt fra den kommersielle skipsfarten. At vårt signal går ut er sikkert, for båten Empire som er i nærheten av Florida, har hørt oss i flere dager.
- Det andre er at Sola Alarmsentral også fungerer her nede og det er betryggende.
- Det tredje er at med satellitt telefonen får vi kontakt med omverdenen når vi trenger det.

Obs kl 1200
Posisjon :                     5gr. 41min. N – 16gr. 49 min. V
Utseilt siste døgn :        113 Nautiske mil
Motortimer :                24 Timer
Gjennomsnitts fart :      4,7 Knop
Avstand til Azorene :   2.064 Nautiske mil

Jeg har fjernet vei-punktet jeg satte ved Kapp Verde og måler nå på en direktekurs til Horta på Azorene. Det kortet ned avstanden noe.

Vi har fått tilbakemelding fra Sola på mail. Redningsmyndighetene i Sør-Afrika har funnet frem til båtens eier og informert om saken. Sola kontaktet også Nigeria før de fant ut at redningsmyndighetene i Marokko var riktig instans. Dette havområdet er Marokko sitt ansvar og saken er overlatt dem. Vi gir tilbakemelding om siste nytt i saken og får igjen tilbakemelding om at alle parter er informert og at saken nå er avsluttet.

Ingen fisk. Til middag spiste vi wokka grønnsaker med cashew nøtter og kokt ris.

Seilasen fram til stillebeltet har ikke vært så enkel. Vi har stort sett krysset medvinds så slepestreken er veldig skrukkete. I teorien taper vi ikke så mye i tid og det blir mer behagelig for oss.

Nå er vi midt i stillebeltet og været er typisk. Det er vindstille, det er overskyet, vi har regnbyger med og uten torden og fram for alt er det varmt. Karsten spår at det tar oss tre dager til vi igjen møter passaten på den andre siden. I så fall er vi halvveis.

Vi er tilbake med mer om en ukes tid. Ha det bra!

Vegar og Lisbeth (2.5.2012)

 

DAGSRAPPORTER 1, FRA ST. HELENA

Veien hjem:
St. Helena – Kapp Verde                              : 2.330 Nm =   4.315 km
Kapp Verde – Horta på Azorene                  : 1.250   ” =   2.315   ”
Azorene – Caledoniakanalen i Skottland      : 1.350   ” =   2.500   ”
Caledoniakanalen vest – Inverness i øst        :    80   ” =     148   ”
Inverness – Mågerø Marina                           :   500   ” =     926   ”
Til sammen                                                     : 5.510 Nm = 10.204 km
 

I tabellen er avstandene beregnet etter korteste vei mellom stedsangivelsene. Siden vi så godt som aldri seiler rett mot målet blir seilasen en del lenger.

Litt om hvordan vi tenker oss og planlegge seilasen hjem.

Hele strekket fra Afrika fram til ekvator regnet vi med jevne vinder fra syd øst og så langt har det stemt. Det vil si at vi seiler i medvind.

Litt nord for ekvator møter vi stillebeltet. Det endrer seg hele tiden så vi kjenner ikke hvor bredt det er før vi er i det. Her får vi lite eller ingen vind med squals. Squals er mini-lavtrykk i form av en stor skybanke.
Inne i skybanken er det kraftig vind, regn og torden. Disse prøver vi å unngå så godt vi kan, for der inne er det ikke hyggelig.
 
På andre siden av stillebeltet kommer vinden fra nord øst. I forhold til vår kurs mot Azorene er dette motvind og den vil normalt forbli slik nesten helt fram til Azorene. Vår strategi er å holde opp mot vinden så høyt vi kan uten å miste farten. Pomona seiler godt på skarp kryss. Dette vil sannsynligvis bringe oss i en stor bue svært langt vestover i retning mot Karibien. Håpet er at høytrykket, som normalt ligger ved Azorene, vil fortrenge den nord østlige vinden, og bringe oss tilbake på en kurs som tar oss til Horta på Azorene. Andre som har seilt den samme ruta sier vi bare må være tålmodige hvis vi føler vi kommer for langt vest.
 
Mellom Azorene og England passerer lavtrykkene på rekke og rad. Vi trenger et værvindu på omlag 10 døgn for å nå inn under kysten av Skottland. Det kan bli noen ventedager, men årstiden er gunstig, så vi får bare gi tål.
 
Caledoniakanalen tar oss tvert igjennom Skottland til Inverness på Nordsjøsiden. Det skal visst være en flott tur.
 
Så er vi tilbake i Nordsjøen igjen. Fra Inverness har vi fordelen av å starte langt mot vest og her, på sjarmøretappen, håper vi på fint sommervær og vestavind helt fram til brygga på Mågreø Marina.
 
DAG 1 – 18.april
Klokken 1645 lettet vi anker og med solnedgangen forsvant også snart synet av St. Helena. Nå har vi rundt 3 uker foran oss til Kapp Verde, eller rundt 5 uker hvis vi kan gå direkte til Azorene. Det er mulig dette er vel optimistisk. Vi får se.
 
DAG 2 – 19.april
Sola stiger av havet og Lisbeth har akkurat sovnet etter sin vakt. Det virker som vi allerede har tilpasset oss vaktrutinene igjen.
 
Jeg lastet ned SailMail og der kom det inn en mail fra Blauwe Pinguin som ligger 1.500 Nm foran oss. De ønsket oss velkommen inn på SSB-radionettet.
Det består av syv båter som alle skal samme vei som oss. Det er ikke uten dramatikk der framme, for den sveitsiske båten Kopernik er redd de mister masten. Hva som er skjedd og hvordan det går får vi vel greie på klokka 1800 UTC, hvis vi får kontakt.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 14 gr 28 min S – 06gr 35min V
Utseilt fra St. Helena                           : 102 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,2 Timer
Gjennomsnitts fart                               : 5,3 Knop
Avstand til Horta på Azorene              : 3.498 Nautiske mil
 
Middagsmeny i dag: Tyrkiske kjøttboller med tzasiki og ris.
 
Dessverre fikk vi ikke radiokontakt med gruppen som ligger foran oss. Det er fremdeles den store mengden med solflekker som forstyrrer radiobølgene våre og dette fenomenet endres ikke med det første.
 
DAG 3 – 20.april
Samme vindstyrke og samme retning hele veien så langt. Og slik blir det nok helt frem til stillebelte rundt ekvator. Der må vi kjøre en del motor for å komme oss i gjennom og der må vi forsøke å passe oss for de kraftige bygene med både lyn og torden. Men nå er vi her! Bølgene er på bare rundt en meter, så vi gynger ikke mye. Seilene rører vi nesten ikke og Godtfred tar seg av styringen. Med vinden som kjøler ned er temperaturen ganske behagelig. Ingen båter i sikte så langt. Ingen fugler, ingen delfiner og ingen hval. Bare noen flyvefisk.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 12gr 29min S – 07gr 38 min V
Utseilt siste døgn                                 : 131 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,8 Timer
Gjennomsnitts fart                               : 5,5 Knop
Avstand til Azorene                             : 3.367 Nautiske mil
 

For å kunne følge kursstreken bedre forsøkte vi å spri seilene. Farten gikk ned og gyngingen ble ubehagelig. Tilbake til slik det var. Behagelig, men vi dreier for mye vekk fra satt kurs. I morgen får vi forsøke genaker. Kanskje det blir den beste løsningen.

I dag ble det servert kjelestekt kylling med stuffing og poteter.

Fortsatt ingen radiokontakt med båtene foran oss. Men vi har daglig kontakt med båten Pride of Africa som vi møtte på St Helena og som seilte derfra samtidig med oss.
 
DAG 4 – 21.april
Ja, i dag ble det genaker og det gikk mye bedre. Genaker er vårt største seil og kan være vanskelig å håndtere. Det er et godværsseil og brukes ved lette og jevne vinder. Før mørket gjorde vi derfor om til vanlig seilsett igjen. Vinden tok seg opp og ut over natten blåste det jevnt over 20 knop.
Vi krysset oss medvinds mot vest for å komme i bedre posisjon når vi skal krysse stillebeltet. Det anbefales å gå så langt vest som til 22 grader, men vi tror vi heller tar flere timer for motor og forsøker å vinne høyde på denne siden av ekvator, før vi møter nord østen på andre siden.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 10gr 49min S – 08gr 42min V.
Utseilt siste døgn                                 : 131 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,6 Timer
Gjennomsnitts fart                               : 5,5 Knop
Avstand til Azorene                            : 3252 Nautiske mil
 
Middagen i går var så fantastisk at vi tok den om igjen i dag. Les restemat!
 
Fortsatt har vi ferskmat så her er det fiskeforbud. Small Nest fikk en wahoo på 1,5 meter. De har nå 10 kg filetert fisk i kjøla. Pride of Africa fikk på noe som var så stort at det reiste med hele redskapen.
 
DAG 5 – 22. april
Lyset kommer og viser oss en overskyet og grå dag. Vi nærmer oss 10 grader syd nå så det er bare drøye 600 Nm til ekvator. Når sola skinner søker vi helst inn i skyggen, så egentlig er det helt greit med en hviledag for huden.
 
Vinden i natt har gitt litt mer sjø som ruller oss nordover.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 10gr 55min S – 10gr 26min V
Utseilt siste døgn                                 : 143 Nautiske mil
Motortimer                                         : 2,4 Timer
Gjennomsnitts fart                               : 6 Knop
Avstand til Azorene                            : 3.14 Nautiske mil
 
Ut over dagen klarnet det opp, men på kvelden skyet det til igjen og vi fikk regnbyger.
 
Til middag i dag ble det servert kjøttgryte med grønsaker og poteter.
Nyyyy...delig!
 
DAG 6 - 23.april
Sov dårlig i går og tok det igjen i natt med 6 timers dyp og god søvn.
Våkner til stjerneklar himmel og flatt vann. Silke! Det er blitt så varmt at jeg sitter stille og kjenner meg for varm, nå midt på natta. Det er godt å kunne skru på vifta. Åpner for satellittsending og der ligger flere mail og venter. Veldig hyggelig. Jeg skriver litt, leser litt, spiser litt – og venter på dagen. Vegar har rolig sovepust. I drømmeland er han kanskje allerede hjemme?
 
Vi stopper ikke på Ascension. Kartet viser at den ligger 200 Nm vest for oss. Vinden førte oss ikke naturlig dit og ingen av oss har i grunnen lyst til å bruke ekstra tid på å komme dit. Nå vil vi hjem! Jeg får nøye meg med den fantastiske skilpaddeopplevelsen tilbake i Trinidad. Der var jeg heldig å se på helt nært hold de svære leatherback skilpaddene legge egg. Det var en stor opplevelse.
 
Ikke skal vi til Canada heller. På et tidspunkt var vårt ønske å seile opp St. Lawrence elva til Toronto hvor jeg har bodd og hvor jeg fortsatt har gode venner. I hvert fall skulle vi til Nova Scotia og så til Grønland.
Men slik blir det likevel ikke. Vemodig å ikke ta turen om venner i Toronto, Quebec og Montreal. Leit å ikke få oppleve Grønnland med de fantastiske isfjellene vi har sett så flotte bilder fra. Vi kunne klart det hvis vi hadde hastet på fra Sør-Afrika, men det hadde vi verken lyst eller ork til. Og ett år til på tur er det absolutt ikke snakk om, så da blir det slik.
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 7gr. 50min S – 11gr 05min V
Utseilt siste døgn                                 : 145 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,7 Timer
Gjennomsnitts fart                               : 6 Knop
Avstand til Azorene                            : 3005 Nautiske mil
 
Til middag i dag var det stekte wienerpølser med kålstuing og poteter. Nå skal vi sette oss ut i cockpiten og la maten synke mens vi ser på solnedgangen.
 
Karsten Staffeldt er født i Danmark og har arbeidet med skipsfart i hele sitt liv. Nå er han pensjonist og bosatt med sin familie i Panama. I mange år har han trofast hjulpet seilere som oss med blant annet værmeldinger.
 
Vi hørte om og kom i kontakt med Karsten for første gang når vi forlot Kapp Verde i 2003, på vei mot Vestindia. Han fulgte oss på sitt SSB-nett hele veien til Panama og deretter så langt inn i Stillehavet han kunne. Nå har vi kontakt igjen, snart ni år seinere, og mottok vår første værmelding fra ham i kveld. Takk skal du ha Karsten!
 
Vi hadde en del tekniske problemer og ble liggende ganske lenge der Panamakanalen kommer ut i Stillehavet. Stedet heter Balboa og det er hit de fleste seilerne kommer for å forberede den lange ferden over Stillehavet. Hit kom også Karsten, hver morgen, for å gå sin morgentur.
Etterpå satte han seg gjerne på en kafé med utsikt over havnen mens han nøt sin morgen kaffe. Da vi ble oppmerksom på dette inviterte vi på kaffe om bord. Og slik ble det til at vi hadde Karsten på kaffebesøk nesten hver morgen så lenge vi lå der i Balboa, og det ble lenge.
 
DAG 7 - 24. april
Mindre vind nå. Lisbeth hadde en tid vindstille på sin vakt. På formiddagen satte vi genakeren igjen og det hjalp litt på farten og rullingen. Det ble faktisk en silkeseilas.
 
”Se, der er en sånn… jævel!” Unnskyld språket, men farlige brennmaneter har jeg en frykt for etter Vegars møte med en av de aller farligste tilbake i Phuket. Det endte opp med flere dager på sykehus og han kunne omkommet. Denne gangen var det et lite rosa portugisisk krigsskip jeg så.
En veldig farlig liten sak som er lett å se når man er over vann. Den har et geleseil som står opp over vannflaten, gjerne i lilla, blått eller rosa. ”Og der, enda en til!”
 
Obs kl 1200
Posisjon                                              : 6gr 12 min S – 12gr 03min V
Utseilt siste døgn                                 : 118 Nautiske mil
Motortimer                                         : 1,2 Time
Gjennomsnitts fart                               : 4,9 Knop
Avstand til Azorene                            : 2906 Nautiske mil

Tre dager igjen til ekvator. Nå er normalen 30 grader inni båten.

Fra byssa ble det i dag valgt "dagens" = lapskaus (les oppvarmet kjøttgryte fra dag 5).
 
En hel uke her ute på havet. Det er helt utrolig hvor fort tiden går. Men fire uker foran oss synes i lengste laget. Kan ikke skjønne annet enn at vi vil komme til å kjede oss en del. Eller kommer kanskje dagene til å flyte i hverandre på en behagelig måte?
 
Om en ukes tid kommer de neste dagsrapportene. I mens håper vi dere har en deilig vår å nyte der hjemme.
 
Vegar og Lisbeth

Copyright Lisbeth Haugan & Vegar Bjøranger - post@seilturen.no


sponser seilturen.no