+ Forsiden
+ Oss ombord
+ Reiserute
+ Reisebrev
+ Båten
+ Forberedelser
+ Bildearkiv

DET ALLER SISTE FRA SEILTUREN VÅR

Et beskrivende bilde fra Azorene til Irland og fra Irland til Skottland… 

 

Ankomst Skottland, på vei til Fort William og Caledonia kanalen… 

 

Caledonia kanalen med besøk av Geir… 

 

Inverness – Caledonia kanalen er tilbakelagt og Nordsjøen venter… 

 

Nordsjøen… 

 

”Alle båter, alle båter, dette er Rogaland radio…” Norsk tale på VHF’n!!!

Ikke siden før Azorene har vi hatt så fint vær. Klokken 05 sto solen opp og hele dagen skinte den fra blå himmel. For en herlig velkomst til Norge! Vi ser fyrene på Lista og Lindesnes. Vi synger ’over bakkar og berg utmed havet’ for full hals og gamle minner strømmer på. 



Da vi reiste for 9 år siden fikk vi den første dagen besøk av en liten fugl som var hos oss i flere timer. Den satte seg på oss og den holdt seg rundt oss i cockpiten. Aldri tidligere hadde vi hatt en slik opplevelse og vi tolket den som et godt tegn for turen som da lå foran oss. Kristiansand ble nå vårt første stopp i Norge. Ikke lenge etter at vi hadde fortøyd og Vegar og Geir hadde roet seg i cockpiten, kom det en liten fugl som svinset tett rundt dem en stund. Dette var første gang etter vi reiste at en fugl hadde kommet til oss på en slik måte. Ingen av gangene hadde vi mat som lokket. Dette må være et godt tegn for hjemkomsten og livet som møter oss hjemme!

Dagen vi kjørte gjennom Blindleia var solrik, vindstille og vakker. Dette var Norge på sitt vakreste og rikdom i form av flotte hytter og båter slo imot oss. Vi slapp anker for natten i Tromøysundet og jammen så fikk vi to fargesterke og hele regnbuer foran oss. Enda et godt tegn for hjemkomsten, tenkte vi. 

 

I Kragerø plukket vi opp Camilla, Kristian, Emil og William. Og for et herlig gjensyn det var! Det ble dager i skjærgården med ok og også flott vær, mye kos og litt fiske. Det aller fineste været fikk vi dagen etter de reiste hjem og en rolig dag i hengekøya, som ikke hadde vært oppe siden Indonesia, kjentes godt. 





Akkurat nå seiler vi mot Tjøme. Solen skinner, men vi må likevel ha på godt med både varmt og vindtett. Vi er glade for at vi har en hjemkomst som vi kan ta i litt små porsjoner. Det er en stor omveltning å være hjemme og vi har det best når vi kan bruke tid på omstillingen og fortsatt leve i et sakte tempo. Lurer på hvor lenge vi klarer det? Jeg har søkt min første jobb nå!

På Tjøme fikk vi plass på Ulholmen, en av våre favorittplasser. En liten og naken holme ytterst ute i havgapet. Her ble det tid til å mimre, til å tenke fremover og til å bare være – her og nå. 



Den offisielle hjemkomsten 4. august ble en stor og rørende opplevelse. Familie, gode venner og Laagendalsposten tok imot oss på brygga med flagg, sang, velkomstplakat, tuting fra en konkylie, champagne og mange, mange gode og varme klemmer. Tenk at så mange tok turen for å møte oss enda det fortsatt var ferietid! Til og med været var med oss. Solen skinte fra skyfri himmel. 

 

I dag ble vi intervjuet av en journalist fra ukebladet Hjemmet. Det var gøy å vise bilder og å snakke om turen vår. Vi ble skikkelig oppglødd begge to. Vi fikk liksom anledning til å oppleve noen små glimt om igjen. Likevel… Det kjennes både godt og riktig å være hjemme igjen. Vi bor ikke hjemme hos oss selv riktig enda, så på en måte kjennes det litt som om vi er hjemme på besøk – slik vi har vært 5 ganger i løpet av de siste 9 årene. Men vi vet jo bedre. Nå er kanskje den største utfordringen å finne ut av hvordan vi skal leve resten av livene våre. Vi vil gjerne klare å skape hverdager som er like så trivelige som de vi nettopp har avsluttet.

Tusen takk til alle dere som har fulgt oss på turen. Det har vært gøy å skrive og det har vært gøy å jobbe med bilder. Selv om vi har vært på tur i såpass lang tid, har vi likevel god kontakt med både familie og venner her hjemme. Det er det aller viktigste i livene våre vi nå er kommet hjem til. 



Vegar og Lisbeth

August 2012

Copyright Lisbeth Haugan & Vegar Bjøranger - post@seilturen.no


sponser seilturen.no