+ Forsiden
+ Oss ombord
+ Reiserute
+ Reisebrev
+ Båten
+ Forberedelser
+ Bildearkiv

Hvor langt skal vi?

Når bestemmelsen var tatt var det vanskelig å fatte omfanget av en så lang reise, både i tid og selve reiseruten. Kanskje vil vi gå lei under veis? Kanskje vil frykten for det ukjente, for farlige seilingsleder og for pirater få oss på andre tanker. Jeg har faktisk brukt ganske lang tid på å reise i tankene og har etterhvert som tiden har gått akseptert vanskelighetene på en annen måte enn tidligere. Kunnskap gir trygghet, men gir også innblikk i hvor vanskelig og farlig det kan være. For de fleste er det nok med en tur til Vestindia, som tar ca. ett år.

 

Skal turen gå hele jorda rundt, åpnes den som regel ved at man går gjennom Panamakanalen og da er det ingen veg tilbake. I øyeblikket har vi ingen tanker om å snu i Vestindia. Det må bli hele vegen rundt og dersom vi skal få med oss hele ønskelista, vil det ta mange år. Middelhavet kan jo ta ett år og etter overfarten til Vestindia blir det vanskelig å få med seg alle perlene her før orkansesongen starter. Kanskje tar vi en tur til Venezuela eller lenger syd for så å komme tilbake når orkansesongen er over. I Stillehavet følger de fleste ´´kokkosnøttruta´´ som går via Panama - Galapagos - Fransk Polynesia - Tahiti - Fiji osv. Det er en fantastisk rute, men blir benyttet av så mange langturseilere at man sikkert blir ett nummer i rekken. Vårt ønske er sikkert på linje med mange andre langturseilere som helst ser at Stillehavet ikke har forandret seg siden S/S Bounty pløyde bølgene her. Faren for at den Polynesiske velkomsten, vennligheten og kontakten som er beskrevet i så mange reiseskildringer er ødelagt, er så absolutt til stede på denne ruta.

 

Kanskje er vi for seint ute til å oppleve ´´Stillehavsparadiset´´. For de som har reist i disse områdene og kjenner fortiden, har sett denne flotte sivilisasjonens inntreden i den vestlige verdens levemåte og sett dens forfall. Resultatet for disse menneskene har blitt ett liv som arbeidskraft i eget land, hvor fattigdom og fornedrelser erstatter det gode livet de engang førte. Jeg håper for deres del at noen kan stå imot. Jeg håper også at vi finner fram dit og får oppleve en bit av dette paradiset. Også her er det orkansesonger. Det kan derfor være vi må gå til NewZealand eller til Australia for så å gå tilbake.

 

Siden tiden ikke spiller noen rolle for oss har vi valget. En ferd til landene rundt Sør-Kina-havet står høyt på ønskelisten, men mentalt er vi ikke klare for dette området enda. Så står vi overfor et nytt valg, skal vi ta korteste veg hjem gjennom Suezkanalen eller vil Mauritius, Madagaskar og Kapp det gode håp bringe oss rundt Afrika og tilbake til Vestindia?

 

Ja, det er mange muligheter. Så langt reiser jeg i tankene og på kartet. Lisbeth holder på med sin utdanning og er dessverre ikke med meg for fullt enda, men det kommer.

 

Regnestykket

Det er sagt at en båt er et søkk i vannet man fyller en hel masse penger i. Innkjøpet av selve båten er helt klart den største investeringen. Vi så oss rundt på alle instrumentene, på radaren, VHF`n, autopiloten og alt det andre fantastiske utstyret og tenkte at her mangler ingen ting. Hvor feil man kan ta! Helt eksakt vet vi ikke hvor mye som er brukt, for jeg har ikke vært særlig flink til i føre regnskap, men det er utrolig hvor mye penger det blir av relativt små summer bare det blir mange nok av dem. Det er godt det er en stund til vi reiser. Budsjett og regnskap kan kanskje virke unødvendig på en slik tur, men er viktig for oversiktens skyld og for hvor lenge man kan være ute. Utgiftene vil gå i bølger både fordi det er dyrere i noen områder enn andre og når båten har seilt en tid vil vedlikeholdsutgiftene øke. Mest sannsynlig vil vi starte med en godt utrustet og velprøvd båt, som det vil ta noe tid før slitasjen krever sitt. Det kan også være vanskelig å skille mellom hva som er kjekt å ha og hva som er nødvendig. Derfor er det nødvendig å ha ett øye med regnskap og lommeboka. Det er vanskelig å forutsi de forskjellige postenes størrelse, men  det finnes eksempler. Her pekes det på at båtens størrelse påvirker vedlikeholdskostnadene betraktelig bare men går fra 38- til 42`. Ellers ser det ut til at to personer på en 38-foter kan leve forholdsvis romselig for Kr 120.000,- pr. år. La oss håpe at dette stemmer. Kanskje man må være litt om seg, for tilbakemeldinger fra Middelhavet viser at havneavgiftene i sesongen er skyhøye i forhold til hva vi er vant til. Det nevnes kr. 6- 700,- pr. døgn.

 

Planlagt reiserute pr mai 2003

Vi starter jordomseglingen 24. mai 2003. Da seiler vi langs kjente trakter på sørlandskysten ned til Kristiansand. Herifra kunne vi valgt å gå direkte til England, men vi kommer til å seile til Danmark, inn på østkysten og ned til Kiel. Her tar vi kanalene over til Nederland og ut i Rotterdam. Neste stopp Falmounth på sørspissen av England.

 

Deretter står Biscayabukta for tur, første havn etter Biscaya er havnebyen La Courna på Kapp Finisterre nordvest i Spania. Videre går turen forbi Gibraltar til Madeira. Neste stopp er Kanariøyene og siste landing før atlanterhavskrysningen blir Kapp Verde vest for Mauretania i Arika. Nå skriver vi cirka november 2003.

 

Etter en måneds forberedelse og proviantering skal vi være i åpent hav omkring tre uker, til vi når Tobago, sydøst i Karibien. Vi regner med å seile omkring i Karibien, Vestindia, øyene i Antillene og Bahamas i ett år før vi går i gjennom Panama i februar/ mars 2004.

 

I fra Panama går ferden til Galapagosøyene i Stillehavet, vest for Ecuador i Sør-Afrika. Neste mål etter å ha krysset store deler av Stillehavet er øyene i Fransk Polynesia. I dette området kommer vi til å farte rundt til sesongen er over. Ruten går da til New Zealand. Kanskje blir oppholdet i Stillehavet to år.

 

Etter to sesonger videre til Australia, Papa Ny-Guinea, deretter Borneo i Indonesia. Videre seler vi gjennom Malakkastredet til Thailand, Det Indiske hav, Mauritius og Cheycellene. Sør om Afrikas horn, rundt Sør-Afrika og Cape Town, og over Atlanteren igjen til Karibien der vi krysser vårt eget spor for første gang på kanskje fire år. Siste etappe blir da over Atlanterhavet nok en gang, til Azorene - Europa og hjem.

 

 

 

Copyright Lisbeth Haugan & Vegar Bjøranger - post@seilturen.no


sponser seilturen.no