+ Forsiden
+ Oss ombord
+ Reiserute
+ Reisebrev
+ Båten
+ Forberedelser
+ Bildearkiv

Forberedelser, detaljer og utstyr.

 

På grunn av mitt yrke, kan jeg pensjonere meg når jeg fyller 57 år. Planen er å legge ut så snart jeg blir pensjonist. Det vil si at reisen kan starte på forsommeren i år 2003.

Fem år med planlegging kan virke som lang tid, men jeg ser klarere nå to år etter ´´starten´´ at tiden løper veldig fort. Ett annet faktum er at forberedelsene er utrolig givende og interessante. Jeg kjenner meg godt igjen i påstanden om at forberedelsene i seg selv er halve gleden. I denne tiden var vi stort sett på leiting i et fagområde hvor en turseilers behov for informasjon er spredd over et stort område og hvor svært lite er systematisert. Det sies at ´´spør du to båtfolk om ett råd får du tre svar´´, og det har jeg erfart. Det finnes mange dyktige spesialister og fagfolk, men også mange for-stå-seg-på-ere. Felles for de alle er at de ut fra sin posisjon og sin overbevisning  gir velmenende råd, som nødvendigvis ikke er et godt råd til en langturseiler. De beste rådene jeg har fått er fra langturseilere som selv har gått den samme løypa og gjort sine erfaringer i praksis. Sommeren 1999 gjestet vi Læsø og ble liggende utenpå en Nederlandsk langturseiler som nærmet seg 80 år og hadde utrolig mange sjømil bak seg. På deler av denne turen seilte han sammen med en kamerat, men var normalt mye aleine. På mitt spørsmål om noen gode råd til oss sa han: ´´ Sørg for alltid å føre et skikkelig bestikk, plott din posisjonen i kartet hver time og sett ut ny kurs. Mange ting kan være farlig, men få er så farlig som mangel på søvn.´´ Dette virker nesten for elementært og enkelt, men vår erfaring er at dette er noe av kjernen og slett ikke er så lett å etterkomme i alle situasjoner. Horisonten han lett forsvinne i uvesentlige detaljer. Så, Lisbeth og Vegar: ´´hold stø kurs´´.

 

Hva som duger, hva som er nødvendig og hva som er kjekt å ha er nok personavhengig. Historien viser at langturseilaser lar seg gjennomføre med et absolutt minimum. Personlig er jeg overbevist om at sjansen for en smul seilas uten de helt store forviklingene ofte henger sammen med en båt som er egnet for langtur, gode personlige forberedelser og et nøkternt utvalg av instrumenter og utrustning. Mest sannsynlig vil ikke uhellet treffe oss, men når det likevel gjør det er det godt å være forberedt. En naturlig følge av å starte på en slik reise med høy standard på alle tekniske detaljer, forlenger tiden til utskifting og reparasjon. Murfy`s lov om ´´all tings iboende faenskap´´, har nok en sammenheng med alle tings vedlikehold og kvalitet. Samtidig er det et faktum at alt før eller siden vil gå i stykker.

 

I et tappert forsøk på å systematisere rotet begynte jeg med lister. Kanskje mest som huskelister, men etterhvert ble de mer verdifulle enn som så. De tok vare på tankerekkene og satte råd og erfaringer i system. Hele tiden melder det seg nye ting å ta hensyn til og etter hvert som erfaringene siger på ærkjenner jeg at jeg i de fleste sammenhenger har funnet opp kruttet på nytt. Jeg har også oppdaget at selv om det er skrevet side opp og side ned om turseiling i alle former, finnes det svært lite tilgjengelig materiale som er ordentlig systematisert i forhold til de små viktige tingene og detaljene som kanskje ser ut som selvfølgeligheter. I praksis blir det en klatt her og en klatt der. Lista er blitt lang og mer komplett etter hvert, men har vi fått med alt? Erfaringer fra tilbakevendte langturseglere har jeg ikke kommet over uten ved personlig kontakt og de har det ikke vært mange av. Derfor svever jeg rundt blant gode og dårlige løsninger og forsøker med min uerfarne bakgrunn å velge det rette. Dette er jeg sikkert ikke aleine om og tror at selv drevene seilere som har lang fartstid fra miljøet rundt vår kyst vil ha nytte av et samarbeide.

 

September 1998

Den 22 september 1998 brakk jeg ryggen. Det kunne gått riktig galt og satt en stopper for det meste. Galt gikk det jo, for nå nesten ett år etter, er jeg fremdeles sykemeldt og noen forandring i situasjonen er ikke i sikte. Fordelen med har vært at jeg vinteren 98/99 tok kystskippereksamen med tillegg i astronavigasjon og verdensmeteorologi. Dette var tenkt gjennomført over flere år, men ´´skitt au´´ nå er det gjort.  Instrumentene i båten er på det nærmeste komplett. Kun PC`n mangler av de innviklete sakene. Det er mye å sette seg inn i, ikke minst det å  kunne betjene de på en tilfredsstillende måte. Årets seilaser har gjort mye for utviklingen. Vi ser nå tydelig hvor bra det er å ha god tid både til planlegging, trening og kunnskapsutvikling. Mange påstår at man kan planlegge så lenge at man ikke får reist, men det er en helt annen sak. Jeg har en klar mening om at de som gjør en god jobb her vil få færre overraskelser under vegs. Så langt føler jeg meg ganske oppegående, men mangler noe rutine. For tiden er det nok tynnest i kunnskapen om å spå været. Her mangler også værfaksen.

For Lisbeth er det mye å ta igjen siden jeg raser av gårde mens hun strever med sin psykologi. Kanskje vil jeg få behov for litt psykisk hjelp på turen og da må vi jo se på denne utdannelsen som en del av våre forberedelser! Med andre ord glir hennes nåværende studier greit inn i avdelingen ´´kjekt å ha´´.

 

Februar 2000

Vi er nå kommet til februar 2000 og jeg føler vi er kommet meget langt i forberedelsene. Trolig vil man kunne fortsette planleggingen i evigheter så det er et godt poeng å prioritere riktig. Personlig har jeg stor glede av disse forberedelsene og godt er det, for det er enda langt fram og selv om det nå ser ut til at vi har god tid kan situasjonen fort endre seg.  Som ett eksempel på at tiden går kan jeg nevne at jeg her om dagen begynte jeg å se grundigere på underlagsmaterialet til gasskomfyren og fant ut at vi her hadde svært lite å by på. Ikke fant jeg forhandlere i Norge som kjente typen så det var trolig et finsk firma som måtte kontaktes. Dette førte heller ikke fram, men etter en rundreise i Sverige fikk jeg napp og nødvendige tegninger, reservedelskatalog og oversikt over forhandlernettet. det er interessant å drive slik detektivvirksomhet, men som sagt: ”tiden går”.

 

Oktober 2001

Vi er nå kommet fram til oktober 2001 og tiden har gått. Jeg vil ikke påstå at den har gått fra oss, men den går fortere nå og magefølelsen er ikke fult så god lenger. Det som skjeer er at lista med gjøremål og anskaffelser øker istedenfor å minke. Ønskene om et liv tilnærmet det vi lever her hjemme krever mer utstyr og ved at kunnskapen om tilgjengelige duppetitter øker økes også presset på avdelingen for ”kjekt og ha”. Det blir etter hvert vanskeligere å være kritisk nok og det er vanskelig å prioritere riktig. Det viser seg også at montering av utstyret tar mye lenger tid enn planlag så ”tiden går”.

 

Mai 2003

Nå er det kun dager igjen og vi sliter med alt som gjenstår. I perioder er vi sikker på at ”dette rekker vi ikke”.  Innimellom trøster vi oss med at det kanskje finnes båtekspertise og forretninger som forhandler duppetitter til båter også i andre land, men sikre er vi ikke.

 

Copyright Lisbeth Haugan & Vegar Bjøranger - post@seilturen.no


sponser seilturen.no